LO fnyser av Hauglies ønske om en fagbevegelse for de borgerlige
Under en paneldebatt denne uka uttalte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at det mangler alternativer for velgerne som stemmer borgerlig i fagbevegelsen, og at dette er med på å svekke organisasjonsgraden her til lands.
– Det er et paradoks at vi lever i et land der omtrent halvparten av velgerne stemmer borgerlig - hvor er de menneskene i fagforeningene? Et spørsmål fagforeningene må stille seg er hvordan de skal være relevante, også for den delen av befolkningen som ikke ønsker å bytte regjering, sa Hauglie.
-
LES OGSÅ: Etterlyser de borgerliges fagforening
Uttalelsen var åpenbart et kraftig spark i retning LO, som har lang tradisjon for å støtte Arbeiderpartiet. Under organisasjonens årlige kongress i mai ble det vedtatt å gi opposisjonslederen 17 millioner kroner, som nok har kommet godt med i valgkampen. Partiene som sannsynligvis vil gå i regjering med Ap ved seier 11. september, Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV), fikk henholdsvis en og to millioner.
Samtidig er organisasjonsgraden i Norge rekordlav; under 50 prosent for første gang siden 1950-tallet. Særlig LO taper terreng. Landsorganisasjonen mener veien til bedre rekruttering er en dobling av fagforeningsfradraget, som for tiden er på 3850 kroner. Høyre og Hauglie mener den løsningen blir «for lett».
Dagens Perspektiv har vært i kontakt med en rekke fagforeninger i LO. De fleste er flinke til å påpeke at «LO er ikke Ap». Men gjennomgående argumenteres det for at Arbeiderpartiet (Ap) står nærmest deres samfunnssyn, eller som forbundsleder Jan Egil Pedersen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) skriver: «LO har bestandig støttet de partiene som støtter oss i vår politikk. Borgerlige partier har gjennom historien så og si aldri støttet arbeidstagerne.»
Franske tilstander
De fleste sier også at koblingen til Ap ikke går ut over rekrutteringen til fagbevegelsen, og at medlemmene ser det som at de går inn i det enkelte forbund, og ikke LO som sådan.
– Vi har ikke mottatt signaler i retning av at koblingen mellom LO og Ap er til hinder for organisering. Jeg støtter ikke utsagnet om at lavere organisasjonsgrad i fagforbund skyldes at det ikke er noe borgerlig alternativ. De borgerlige har blant annet gjennom endringer i AML vist at interessen for partssamarbeid, medbestemmelse og tillitsvalgtes involvering er noe de vil svekke, skriver forbundsleder Jane Sæthre i Norsk Jernbaneforbund i en epost til Dagens Perspektiv.
Andre går mye lenger.
– Høyrestatsråden vil tydeligvis ha en helt annen og mer oppsplittet fagbevegelse enn vi har i Norge. Hun vil ha borgerlige alternativer til LO som i realiteten betyr at hun ønsker seg franske tilstander. Her har man fagforeninger etter partitilknytning og religion, skriver forbundsleder Jonny Simmenes i Forbundet for Ledelse og Teknikk.
Han mener Hauglie og hennes regjering har gjort «mye som strider mot fagbevegelsens synspunkter», og eksemplifiserer med «svekkelse av arbeidsmiljøloven, fri flyt av bemanningsselskaper og frislepp av profitt i velferdssektoren.»
– Jeg skjønner derfor godt at hun ønsker seg en annen fagbevegelse som vil forrykke den balansen vi har i Norge mellom arbeid og kapital,» skriver han.
Påvirker ikke rekrutteringen
De fleste forbundene DP har vært i kontakt med mener partipreferansen i LO i liten grad påvirker rekrutteringen.
– Koblingen er ikke hemmende, tvert imot. Hvis man skal ha gjennomslag for en god arbeidslivspolitikk så er det viktig å ha et godt samarbeid med Ap, sier forbundsleder Nina Hanssen i Arbeiderbevegelsens Presseforbund.
Hun får støtte fra leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Rita Bråten.
– Fra tid til annen får vi høre at vi som LO-forbund er «i lomma på Arbeiderpartiet», da spesielt fra konkurrerende forbund. Men at dette er hemmende for rekruttering av nye medlemmer er jeg tvilende til. At vi er et LO-forbund bruker vi aktivt i rekrutteringsarbeidet. LO er størst og har stor innflytelse, det gir en trygghet for medlemmene våre, og gir oss også gode medlemsfordeler. Mange nye medlemmer oppgir nettopp vår LO-tilknytning som hovedgrunn til at de melder seg inn hos oss, forteller hun.
NFF er for øvrig et av LO-forbundene som anser seg som partipolitisk uavhengig, og stemmer mot økonomisk støtte til politiske partier. At det mangler alternativer for de borgerlige velgerne i fagbevegelsen har Bråten ikke hørt noe om.
– Det måtte kanskje være et forbund som er for de sakene som vi er imot. Jeg tror ikke et forbund som er mot best mulig faglige, sosiale og økonomiske vilkår vil få mange medlemmer. Den konkurransen tar vi i så fall gjerne.
Industri Energi argumenterer på samme måte. De mener LO-medlemskapet er en styrke, fordi en medlemsbase på over 900.000 gir stor gjennomslagskraft. Det gir rom for å fremforhandle «svært gode kollektive medlemsfordeler,» mener nestleder Lill-Heidi Bakkerud.
Hun passer imidlertid også på å understreke at forbundet er «partipolitisk uavhengig,» og at de ikke bevilger penger til politiske partier. I tråd med deres vedtekter stemmer de alltid mot pengestøtte under LO-kongressen.
– For oss er ikke den partipolitiske dimensjonen det vesentlige, men å hele tiden jobbe opp mot alle partiene for å få gjennomslag for saker som er viktige for våre medlemmer. Det er prisverdig at Hauglie er opptatt av organisasjonsgraden, men i praksis har regjeringen for eksempel svekket arbeidsmiljøloven, og fagforeningsfradraget, mener Bakkerud.
Koblingen er tema
Leder Erling Engvik i Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Postkom, viser til at det er interne, demokratiske prosesser som styrer sakene som skal prioriteres.
– Koblingen til Arbeiderpartiet er alltid et tema, men vi har ikke fått tilbakemeldinger om at det går ut over rekrutteringen.
Skjuler ikke preferansen
Han viser i likhet med flere av sine forbundskolleger at fagorganisasjonene i Europa jevnt over er mye mer politisk – og står mye lenger til venstre i politikken enn for eksempel LO. Organisasjonsgraden er likevel mye lavere enn i Norge.
– Så er det slik at venstresiden i politikken legger mye vekt på saker som sammenfaller med fagbevegelsens interesser, legger han til.
Det mener også Fagforbundet, som er det største forbundet i LO, med 350.000 medlemmer.
– LOs medlemsdebatt viser at medlemmene og forbundene er tydelige på hvilken politikk vi søker og det korresponderer med partiene på venstresiden, skriver nestleder Odd Haldgeir Larsen.
Fellesforbundet er LOs nest største forbund og det største i privat sektor, med over 140.000 medlemmer. Leder Jørn Eggum har ikke opplevd Ap-tilknytningen som problematisk i rekrutteringsprosessen. Men han vil i motsetning til flere av sine kolleger ikke slå fast at venstrevridningen ikke går ut over organisasjonsgraden. Han tror imidlertid «andre ting» er viktigere, som for eksempel fagforeningskontingenten.
– Det er vippepunktet for mange, sier han til Dagens Perspektiv. – Vi har en klar politisk preferanse, og legger ikke skjul på det. Det er ikke godt å si om vi ville vært større uten partipreferansen.
Ifølge en undersøkelse fra mai kommer sju av 10 medlemmer i forbundet til å stemme rødgrønt. Drøyt 50 prosent vil stemme Ap.
Slik har det ikke alltid vært. For 10 år siden var det omfattende innslag av Frp i forbundet.
– Hva som har fått dem til å endre partipreferanse er ikke godt å si, sier Eggum.
– Er du sikker på at de ikke har falt ut, og andre har kommet til?
– Det vet jeg ikke. Det har vi ikke tall på. Det kan hende.
Eggum mener det finnes alternativer for dem som ikke vil melde seg inn i LO-forbundene på grunn av den politiske koblingen.
– Om ikke borgerlige, så har vi partinøytrale organisasjoner og forbund. YS har for eksempel det vi kaller «gule» forbund, som konkurrerer med oss.
Det er imidlertid ingen andre arbeidstakerorganisasjoner som representerer en slik bredde som LO. Den nest største hovedsammenslutningen for arbeidstakere her i landet kan godt forstå at fagbevegelsen fremstår farget.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie hadde ifølge departementet ikke anledning til å kommentere saken.