Adm. dir. i Virke, Vibeke Hammer Madsen, vil ikke vente til 2018 med å diskutere IA-avtalen og sykelønnsordningen.
NTB scanpix
Virke-sjefen sår mer tvil om IA-avtalen
Det har lenge vært bred enighet i det politiske landskapet og i det organiserte arbeidslivet om at sykefraværet i Norge er for høyt.
De seneste par årene har en noe positiv utviklingen stoppet opp, og i fjorårets siste kvartal lå det nasjonale, sesongjusterte legemeldte sykefraværet på 6,4 prosent. Det er svært høyt, for eksempel sammenliknet med andre OECD-land.
OECD er også blant kritikerne av den norske sykelønnsordningen. I tillegg til at den er dyr, gir ordningen svake insentiver for å returnere til arbeidslivet fort, mener de.
Siden partene i arbeidslivet signerte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) i 2001, med en målsetning om å redusere sykefraværet med 20 prosent, har de kommet omtrent halvveis (10,4 prosent ifølge den seneste statistikken fra Nav).
– Det må derfor være lov å stille spørsmål om IA-avtalen, i sin nåværende form, er det rette verktøyet for å redusere sykefraværet, skriver administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, i et debattinnlegg i Dagens Perspektiv denne uken.
Munnkurv
Hun mener det høye sykefraværet utfordrer velferdsstatens bæreevne og svekker norske virksomheters konkurransekraft. I innlegget vektlegger hun særlig fraværet av politisk og faglig diskusjon rundt sykelønnsordningen.
– Vi vet at innretningen på sykelønnsordningen har betydning for sykefraværet, men det er liten vilje til å ta debatten om hvordan sykelønnsordningen bør se ut.
- LES OGSÅ – IA-avtalen skaper hellige kyr
Nå ber hun politikere og kolleger i arbeidslivet komme på banen, selv om en reforhandling av IA-avtalen etter planen ikke skal skje før i 2018.
– De andre partene i arbeidslivet og de fleste politikerne har gitt seg selv munnkurv under henvisning til at sykelønnsordningen først skal diskuteres ved forhandling om ny IA-avtale i 2018. Det er vi uenig i. For å sikre en god prosess og et godt resultat, må vi starte debatten nå.
Endringsvilje
Helt stille har det imidlertid ikke vært.
I 2014 foreslo regjeringen Solberg ved daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) å stramme inn sykelønnsordningen gjennom en dobling av inntektsgrensen for å få utbetalt sykelønn. Forslaget endte dog med full retrett etter voldsomme reaksjoner fra fagbevegelsen, som mente endringene var et brudd på IA-avtalen, som sier at ordningen ikke skal endres. Den liberale tankesmien Civita foreslo også i november 2016 å kutte sykelønna til 80 prosent.
Men endringsviljen i fagbevegelsen synes fraværende. I LOs nye handlingsprogram opprettholder norges største sammenslutning sine IA-vedtak:
«De grunnleggende velferdsordningene skal være gratis for alle. En videreføring av Avtalen om inkluderende arbeidsliv er viktig for å forebygge og for å styrke inkluderingen av funksjonshemmede og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet.
Gjennom dette kan vi også videreutvikle sykelønnsordningen og hindre svekkelser av den,» heter det i handlingsprogrammet.
Vedtaket er helt på linje med Arbeiderpartiets nye program. Også de beholder sine standpunkter om å «holde inntektskravet for å få sykepenger lavt» og «beholde maksimalt ett år sykemeldingsperiode.»
Arbeidslinje
Hammer Madsen inviterer til IA- og sykelønnsdebatt ved å ved å benytte seg av et velkjent argument i den høyaktuelle kompetansekrigen, nemlig viktigheten av å opprettholde en kobling til arbeidslivet selv om en skulle falle utenfor.
Statistikk fra Nav viser at kun én av fem av de som har vært sykemeldt i ett år, som er maksimal lengde før en går over til andre ytelser, kommer tilbake i ordinært arbeid.
– Fire av fem blir med andre ord sittende fast i det som opprinnelig var et viktig sikkerhetsnett, skriver Hammer Madsen.
- JURISTENE SVARER: Oppsigelse ved langvarig sykefravær
Det nevnes imidlertid ikke i innlegget at langt flere (59 prosent) av denne gruppen returnerer til en form for arbeidsforhold kombinert med Nav-ytelser som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, dagpenger og alderspensjon.
Hammer Madsen fremhever økt bruk av gradert sykemelding som et potensielt effektivt grep for å beholde kobling mellom arbeidstaker og arbeidsliv.
– At det skal lønne seg å stå i arbeid, må være åpenbart. Forskningen som skal gi kunnskapsgrunnlaget for å endre ordningene er allerede på plass. Politikerne kan ikke lenger la en av velferdsstatens største utgiftsposter stå uberørt, skriver Virke-sjefen.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv ble vedtatt i 2001, og har som overordnede mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
Delmål 1: 20 prosent reduksjon i sykefraværet
- Halvveis til målet
- Ingen utvikling siste fem årene
- Store forskjeller mellom kjønn, fylker og næringer
Delmål 2: Redusere frafall og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne
- Nesten ingen endringer i utviklingen over tid
- Andelen unge (18-29) som får arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt fra 2010
Delmål 3: Forventet yrkesaktivitet etter 50 år skal økes med 12 måneder sammenlignet med nivået i 2009
- 0,1 årsverk gjenstår til målet
- Innenfor rekkevidde i inneværende periode (ferdig i overgangen 2018/19)
- Yrkesaktiviteten har økt med 2,2 årsverk siden 2001, og er på sitt høyeste nivå noen gang, med 11,8 forventede årsverk etter fylte 50
- Dette skyldes bl.a. økt levealder, bedre helsemessige forutsetninger, høyere utdanningsnivå, pensjonsreformen og endrede holdninger
LES: Alle våre saker om IA-avtalen
Kilde: regjeringen.no, IA-rapporten 2017
