Regjeringen svarer ESA denne uken
Skal arbeidere fra land med lavere lønnsnivå enn i Norge også kunne betales lavere enn norske arbeidere når de utfører arbeid på norske arbeidsplasser. Det er det viktige prinsipielle spørsmålet som regjeringen nå funderer på.
I oktober 2016 sendte EFTAs overvåkningsorgan, ESA, et brev til norske myndigheter hvor det ble varslet om at det var startet en prosess mot Norge som kunne lede til EFTA-domstolen.
Nå melder ESA at de venter regjeringens svar i slutten av denne uken, eller tidlig neste uke.
Saken gjelder Høyesteretts avgjørelse i 2013 i den såkalte verftsaken om utstasjonering av arbeidskraft i andre land.
Høyesterett slo fast at rettigheter i tariffavtalen i verftsindustrien også måtte gjelde for tilreisende arbeidere uten avtale. Avgjørelsen ble klaget inn for ESA av NHO. Men paradoksalt nok kan klagen bidra til å undergrave hele EØS-avtalen.
Regjeringen har selv omtalt saken som den viktigste for EØS-avtalens fremtid.
Eksperter på fagbevegelsen frykter at dersom saken ikke kan løses på en måte som tilfredstiller fagbevegelsens mest EØS-kritiske stemmer, kan det være dråpen som får det til å renne over slikt at flertallet i LO-kongressen som i dag verner om EØS-avtalen faller. Resultatet kan bli at LO begynner å jobbe mot en annen tilknytningsform til EUs indre marked.
At saken først nå har begynt å gå igjen, skyldes at man ventet på en avgjørelse i EU-domstolen som man håpet kunne gi svar, men denne avgjørelsen som ble klar i 2015 har ikke ført til klarere tolkninger.
Nytt forslag til direktiv
EU-kommisjonen la i mars 2016 frem et nytt forslag til det såkalte utstasjoneringsdirektivet. Der foreslås det endringer som flere har spurt seg om vil kunne fjerne grunnlaget for et eventuelt søksmål mot Norge.
Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Stein Evju, er ikke blant dem.
– Endringene gjelder ikke det som er det springende punkt i saken mellom Norge og EFTA, nemlig utgifter som er spesifikke for utstrasjoneringer som kost og losji. Dessuten har forslaget fått gult kort, sier han.
Et gult kort innebærer at flere av EUs medlemsland, 10 fra Øst-Europa og Danmark, har klaget på forslaget slik at kommisjonen må vurdere det på nytt. Flere av klagene handler om at man frykten endringene vil gjøre det vanskeligere for arbeidere fra lavkostland å hevde seg i internasjonal konkurranse.
Hvis en polsk arbeider tar en jobb på et norsk verft i dag, er reglene at han kan betales minmum rates of pay, som gjerne er lavere enn den norske allmenngjorte lønnen. I endringsforslaget heter det at man går over til remuneration, vederlag, som vil kunne viske ut denne forskjellen.
I juli i år ble det klart at kommisjonen valgte å stå på sitt.
Nå venter "alle" på en rapport fra sysselsettingskomiteen i Europaparlamentet som er ventet å være klar til sommeren. En mulig løsning vil ligge langt frem i tid og kan bli til gjennom forhandlinger mellom kommisjonen og komiteene i EU-parlamentet.
