Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har sendt sitt svar til ESA.
NTB Scanpix
Regjeringen overlater ansvaret til partene
Regjeringen og arbeidsminister Anniken Hauglie vil ikke blande seg inn i en mulig løsning på Verftsaken (se faktaboks) uten partene. Det går frem av et brev som ble oversendt til ESA fredag.
Hva skal utlendinger betales i Norge?
Skal arbeidere fra land med lavere lønnsnivå enn i Norge også kunne betales lavere enn norske arbeidere når de utfører arbeid på norske arbeidsplasser. Det er spørsmålet som regjeringen nå har sendt over til partene i arbeidslivet.
– Den beste og trolig raskeste veien til løsning på saken går gjennom forhandlinger mellom partene. Det er partene som har ansvar for lønnsdannelsen. Det er dette jeg nå har formidlet til ESA. Jeg har tillitt til at partene tar sitt ansvar og finner en løsning på saken, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
I brevet ber regjeringen om mer tid til å besvare kritikken av den delvise allmenngjøringen av Industrioverenskomstens bestemmelser knyttet til reise, kost og losji.
Hvis de har en løsning i sikte skulle en tro sentrale aktører i LO, NHO og Regjeringen har interesse av å få det på plass før kongressen
– Slik vi forstår regjeringens brev er den er innstilt på å rette opp i det som er kritisert av ESA, men de ønsker tid slik at de kan gjøre dette i tett samarbeid med partene og slik at arbeidslivets parter tar en ikke ubetydelig rolle i arbeidet, sier direktør i NHO Nina Melsom.
Partene er bedt om å informere statsråden om arbeidet med en løsning innen 31. mars i år.
ESA tror på EØS-løsning
– Vi skal nå studere svaret, men merker oss at Norge mener det er mulig å finne en løsning som er forenlig med EØS-avtalen. Det mener også ESA. Vi har en konstruktiv dialog med Norge og ser fram til hva prosessen mellom partene i arbeidslivet vil føre til, sier ESAs president Sven Erik Svedman i en melding.
Kritisk LO-kongress
Dermed er det en del som taler for at regjeringen ønsker å finne en avklaring i disse svært betente spørsmålene før LO-kongressen der EØS-tilslutningen i fagbevegelsen kan komme i spill.
I en epost til Dagens Perspektiv skriver Fafo-forsker Jon Erik Dølvik at avgjørelsen om å trekke inn partene er fornuftig, men at en potensiell forlengelse av saken til etter LO-kongressen kan slå begge veier.
– Hvis de har en løsning i sikte skulle en tro sentrale aktører i LO, NHO og Regjeringen har interesse av å få det på plass før LO-kongressen, eller i det minste å kunne gi signaler om hvilken vei det bærer for å unngå usikkerhet under selve kongressen, skriver han.
Vanskelig for NHO
Internt i NHO er det Norsk Industri og verftene som har kjørt saken med støtte fra den juridiske avdelingen. Medlemsforeningene Byggenæringens Landsforening BNL og NHO Service har sett på saken som en mulig konkurranse for lavkostoperatørene i hjemmemarkedet og har derfor jobbet for allmenngjøring for å bremse lavlønnskonkurranse.
Om regjeringen lykkes med sin strategi vil nok avhenge av hvordan NHO vil håndtere saken med motstridene interresser mellom ulike landsforeninger, skriver Dølvik.
EFTAS overvåkningsorgan ESA bestemte i høst å åpne en traktatbruddsak mot Norge i den såkalte verftsaken hvor Høyesterett i 2013 slo fast at arbeidsgivere skal betale reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeidere i verftsindustrien.
Det var NHO som klaget avgjørelsen til ESA. Brevet til Norge er å anse som et første steg i en prosess som i siste omgang kan ende i EFTA-domstolen.
Regjeringen har omtalt saken som den viktigste og mest politisk sensitive siden EØS-avtalen trådte i kraft.
LO forventer at regjeringen og ESA kommer frem til tiltak som verner om allmenngjøringsordningen og som sikrer at utenlandske arbeidstakere får de tariffavtalte tilleggene slik Høyesterett har slått fast.
– NHO har overfor Arbeids- og sosialdepartementet flere ganger tatt til orde for å se på allmenngjøringsordningen, uten at dette så langt har skjedd, uttalte avdelingsdirektør i NHO advokat Margrethe Meder i en pressemelding i høst.
