Optimismen er tilbake i det kriserammede Vestlandet

Oljerelaterte bedrifter derimot melder om både bedre tider i dag og ser betydelig lysere på fremtiden, viser Vestlandsindeksen for andre kvartal.

• LES OGSÅ: ​Investerer i havrommet og fiske, men ikke i innovasjon

– Vestlandsindeksen underbygger troen på at vi har passert bunnen i norsk økonomi. I så fall må det sies å være en meget rask innhenting av norsk økonomi. Paradokset, og det som gjør at det er betimelig å stille spørsmålstegn ved om vi virkelige har overvunnet krisen, er at oppgangen i optimisme er størst i næringen som har merket den verste nedturen – nemlig olje og gassnæringen, sier konserndirektør Ragnhild Fresvik i Sparebanken Vest i en pressemelding.

Positivt for oljebransjen

Vestlandsindeks 2/2017, som er en kvartalsvis rundspørring blant 700 bedriftsledere på Vestlandet er utarbeidet av Sparebanken Vest i samarbeid med Respons Analyse.

Den viser at situasjonen de siste tre måneder har bedret seg noe fra forrige kvartal, men oppgangen i resultatindeksen er fortsatt meget moderat fra 60,5 til 60,9. Indeksen kan være mellom 0 og 100, hvor tall over 50 indikerer optimisme, mens under 50 indikerer pessimisme.

• LES OGSÅ: Vestlandsbedrifter vegrer seg for å investere

I tidligere rapporter har Vestlandsindeks presentert framtidsforventningene opp mot oljeavhengigheten til selskapene, og vist at det har vært en tydelig todeling, der oljeavhengige selskaper er mer pessimistiske enn de bedriftene som ikke er avhengige av olje.

I Vestlandsindeksen for første kvartal 2017 så man tegn på at denne trenden var i ferd med å snu. Dette bekreftes i Vestlandsindeks 2/2017, som viser at i selskaper med mer enn 50 % av omsetningen knyttet til olje- og gassrelaterte virksomheter øker forventningsindeksen fra 47 til 61 på ett år.

Det er selvfølgelig meget positivt at oljerelatert virksomhet på Vestlandet nå har et positivt syn for de neste seks månedene

• LES OGSÅ: Forventer sterk bemanningsvekst på Sør- og Vestlandet

– Det er selvfølgelig meget positivt at oljerelatert virksomhet på Vestlandet nå har et positivt syn for de neste seks månedene. Økte forventninger til lønnsomhet og etterspørsel har vært de sterkeste drivkreftene bak oppgangen i forventningsindeksen, og har nok ulike forklaringer, sier Fresvik.

Hun nevner at mange ser resultatene av kostnadskuttene bransjen har gjennomgått, effekter av omstilling til nye markedsområder, eller konsolideringer i bransjen og dermed bedret konkurransesituasjon for bedriftene som har overlevd nedgangstidene.

Bekymret for investeringsnivået

I Vestlandsindeks viser underindeksene at det har vært en forsiktig positiv utvikling i etterspørsel, sysselsetting og lønnsomhet. Samtidig er det en tilbakegang i underindeksen for investeringer fra forrige kvartal.

– Den gryende optimismen blant Vestlandsbedrifter tilknyttet oljenæringen ser dessverre ikke ut til å smitte over til resten av Vestlandsøkonomien. Veksten i investeringer blant ikke olje-bedrifter uteblir fortsatt. Det er urovekkende fordi det vil redusere muligheten for fremtidig jobbskaping og den økonomiske veksten lenger fram i tid, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest.

• LES OGSÅ: Varsler om færre oppsigelser og permitteringer

– Vår største bekymring gjennom hele nedturen har hele tiden vært manglende investeringer i fastlandsbedriftene – de bedriftene som skal bli «den nye oljen», legger hun til.

Samtidig – selv om investeringsiveren er stabil, svarer hele 48 % av de spurte bedriftslederne at i år vil være et godt år for bedriftene på Vestlandet å gjøre større investeringer, mot 27 % på tilsvarende tid i fjor.

Lavere avgift og skatt

Som tiltak for å øke investeringene blant små og mellomstore bedrifter, ønsker Vestlandsbedriftene først og fremst lavere arbeidsgiveravgift og bedriftsskatt, etterfulgt av mer gunstig vilkår for midlertidige ansatte og økt offentlig etterspørsel.

– Når investeringene likevel uteblir, kan resultatene tyde på det ikke først og fremst er viljen men snarere evnen det står på, når det gjelder investeringer og dermed økt sysselsetting og jobbskapelse i fremtiden, sier Fresvik og understreker at jobbskaping er fundamentet for velferdssamfunnet.

I senere tid har derimot avstanden til de andre fylkene minket i takt med at kronen har styrket seg

• LES OGSÅ: Nordmenn er optimistiske til fremtidens arbeidsmarked

Hun sier videre at med dette bakteppet bør derfor en av de viktigste politiske debattene inn mot stortingsvalget være hvordan sikre gode rammevilkår for vekst i små og mellomstore bedrifter, fordi tilveksten av nye små og mellomstore bedrifter er avgjørende for tilveksten av arbeidsplasser i Norge.

Høyest forventninger i Hordaland

Vestlandsbedriftene og melder om en marginal tilbakegang i forventningsindeksen, mens Hordaland er det eneste Vestlandsfylket med økning i forventningsindeksen og ender på 66,7, opp fra 64,8 forrige kvartal.

Dermed er det Hordaland som har de høyeste forventingene for det neste halvåret. I Rogaland ser man i andre kvartal at lønnsomheten har flatet ut etter et år med kraftig vekst, og ligger nå på samme nivå som ved første kvartal. Rogalendingenes forventninger for de neste seks månedene faller noe tilbake etter den kraftige økningen man så i begynnelsen av 2017.

Bedriftene i Sogn og Fjordane har på sin side hatt den høyeste resultatindeksen av regionene siden tredje kvartal 2015.

– I senere tid har derimot avstanden til de andre fylkene minket i takt med at kronen har styrket seg. Det siste kvartalet har vi imidlertid opplevd en ny kronesvekkelse som har gitt turistfylket Sogn og Fjordane en ny giv, sier Ragnhild Fresvik i Sparebanken Vest.

Resultatindeksen for overnattings- og serveringsvirksomhet har det siste kvartalet steget fra 56,2 til 61,0 og bidrar med det til at resultatindeksen for fylket går opp for første gang på et år.