Flere titalls kriminelle nettverk avslørt • 60 millioner kroner inndratt • 37 personer utvist fra landet

Så sent som i 2015 ble samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten «for styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet» formalisert, blant annet gjennom opprettelsen av såkalte «arbeidsmarkedskriminalitetsentre» (a-sentre) i flere store norske byer. Fra 2015 til 2016 økte antallet aksjoner gjennomført i regi av samarbeidet fra 12 til 100. Omtrent 6.400 personer ble kontrollert.

I deres årsrapport for 2016 kommer det frem at «beløp sikret gjennom arrest og utlegg,» samt «gjennom beslag og inndragninger» til sammen ble 58,6 millioner kroner.

I tillegg kan det være betydelige verdier som er inndratt i straffesaker som følge av arbeidslivskriminalitet, uten at det inngår i rapporten.

Nettverk

Det nye samarbeidet avdekket også en rekke kriminelle nettverk i løpet av fjoråret. Tidligere i mars ble det rapportert at a-senteret i Oslo hadde avslørt elleve kriminelle nettverk i arbeidslivet, mot fire-fem året før. Årsrapporten viser at antallet nettverk avslørt i Hordaland er 37.

Aktørene påpeker at tallgrunnlaget må tolkes med forsiktighet, fordi det rapporteres på forskjellig måte og med forskjellige definisjoner av for eksempel «nettverk», «saker» og «aktører» fra de ulike sentrene. I rapporten skriver de imidlertid at de har identifisert «254 nettverk/saker» på landsbasis.

I Oslo innebærer de elleve avslørte nettverkene hele 70 underliggende saker. I tillegg har senteret sendt informasjon om seks nettverk med 60 underliggende saker til «linjen for videre oppfølging» - altså politiet og andre oppfølgningsinstanser.

Samlet resultat:

Graver dypt

I Hordaland er 72 personer anmeldt etter fjorårets aksjoner, og 37 personer er utvist fra landet. Koordinator for A-krim Hordaland, Kunt Andreas Lervåg, er langt fra overrasket over omfanget.

– Det er vanskelig å sammenligne med tidligere, fordi samarbeidet er så nytt. Men det handler nok bare om at vi graver dypere. Jo dypere vi graver, jo mer finner vi, sier han.

Det er i byggebransjen og ved serveringssteder hovedvekten av arbeidslivskriminaliteten finner sted, ifølge rapporten. I Hordaland har samarbeidsetatene avdekket ulovlig arbeidskraft, manglende rapportering av skatter og avgifter og arbeidstakere som ikke mottar lønn fra virksomheten, men har inntekt fra ulike former for trygdeordninger ved slike arbeidsplasser.

I tillegg har Arbeidstilsynet har til sammen stanset arbeidet på 29 byggeplasser grunnet fare for liv og helse.

Likevel sier hele 44 prosent av ansatte i byggebransjen at de oppfatter arbeidslivskriminalitet i bransjen som et problem, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført i 2016. Sammenlignet med en nullpunkmåling gjennomført høsten 2015 var svarene omtrent identiske (Enig = 0,2%). I den samme undersøkelsen svarer like mange (35%) at det er vanlig med arbeidsmarkedskriminalitet i byggebransjen, som de som mener det er uvanlig (36%). Det var imidlertid en liten endring i positiv retning (Vanlig = -1,5%) sammenlignet med nullpunktmålingen fra 2015.

Tilpasningsdyktige

Selv om hyppigere kontroller hindrer kriminelle i å operere i fred, står a-sentrene overfor enorme oppgaver også fremover.

– Vi opplever de kriminelle som tilpasningsdyktige. Generelt ser vi at mange kriminelle aktører og nettverk beveger seg på tvers av bransjene. For eksempel har vi funnet illegalt bilverksted med tilknytning til et byggeforetak, sier talsperson for A-krim Hordaland, Øystein Andersen.

Han mener det er klare tegn på at de kriminelle foretakene «profesjonaliserer seg» i større grad for å unngå oppfølging fra myndighetene, og for lettere å selge inn sine tjenester til forbrukere.

– Vi tar mange, men det dukker stadig opp aktører som forsøker å omgå regelverket. Derfor fortsetter vi innsatsen med uforminsket styrke, sier Andersen.

Lovende, men krevende

I januar kom regjeringen med sin reviderte strategi for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. I den sammenheng gjennomførte Rokkansenteret en kartlegging av samarbeidet mellom politiet, skattemyndighetene, Arbeidstilsynet, NAV og andre etater.

Der konkluderes det med at satsingen på tverretatlig samarbeid mellom statlige aktører i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet «i store trekk er lovende og at det er oppnådd viktige resultater».

– Tverretatlig samarbeid er imidlertid utfordrende og problemene med arbeidslivskriminalitet endres stadig, påpeker regjeringen i strategidokumentet.

De viser også til at forskerne ved Rokkansenteret i rapporten «Innsats mot arbeidslivskriminalitet» skriver at de framover står overfor en avveining mellom videreføring av «unike lokale samarbeidstiltak» på den ene siden og «ønsket om standardisering av innsatsen» på den andre siden.

Samtidig ser etatene at kriminelle aktører forsøker å være i forkant når det gjelder utvikling av metoder for å unngå kontroll og sanksjoner.

– Det er stadig flere som tilpasser seg myndighetenes ulike formkrav ved hjelp av uriktige opplysninger og forfalsket eller fiktiv dokumentasjon, heter det i samarbeidspartenes årsrapport.

Det rapporteres også om at utenlandske kriminelle virksomheter i økende grad knytter til seg profesjonelle medhjelpere, for eksempel advokater, regnskapsførere og konsulenter. Disse bistår virksomhetene både med å få størst mulig profitt og med å unngå oppfølging fra myndighetene.

– Dette utgjør en utfordring for etatene da medhjelperne bidrar til å skjule spor og trenere saker, heter det i rapporten.