– Norge trenger flere kapitalister

– Vi har jo én stor kapitalist i Norge, og det er staten. – Men vi har et skattesystem som nærmest oppfordrer til å investere i bolig og eiendom. Og det er det ingen politikere som tør å gjøre noe med, sier Hans Christian Gabrielsen til Dagens Perspektiv.

– I Norge investeres det ti ganger så mye i eiendom som i industri, samtidig som handelsunderskuddet i fastlands Norge er voksende, forteller LO-lederen.  

Det regjeringen har gjort nylig, med å skattlegge sekundærboliger litt mer, er ikke nok for å få vridd investeringene fra eiendom til industri og næringsvirksomhet, mener han.

Selv har Gabrielsen bakgrunn fra treforedlingsindustrien. Og norsk treforedlingsindustri er i akutt pengetrøbbel om dagen. Ledelsen i flaggskipet Norske Skog reiser i skytteltrafikk mellom sine kreditorer for å skape seg tid og rom til restrukturering og endring. Norske investorer løper ikke dørene ned – heller ikke i denne bransjen.

– Oljefondet har investert 22 milliarder kroner i treforedlingsindustrien i Sverige og Finland de siste årene. Samtidig er det totalt sett blitt investert 97 millioner i norsk treforedling.

– Hvorfor er det slik? Hvorfor ser ikke norske investorer mulighetene i industrien? spør Gabrielsen, og svarer selv:

– Jeg tror det i stor grad handler om rammevilkårene. De er ikke gode nok i dag til at investorene våger å satse. Jeg mener virkemiddelapparatet bør gjennomgås og innsatsen i større grad rettes inn mot satsning på strategisk viktige næringer der potensialet for verdiskapnings er stort og vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn. Veien fra ide til industri må bli kortere, mener han.

– Så, ja, jeg etterlyser flere kapitalister som investerer i Norske arbeidsplasser.

– Olje og gass har vært utrolig lønnsomt for Norge og norske investorer og vil fortsatt være viktig. Men skal Norge lykkes med omstilling, trenger vi vekst i industrien, sier Hans Christian Gabrielsen.

Jeg tror det i stor grad handler om rammevilkårene. De er ikke gode nok i dag til at investorene våger å satse.

Les mer om LO:

• LO Kultur: Nå skal LO sluke de kreative
• LO Selvstendig: Eget tilbud til selvstendig næringsdrivende
• LO-lederen: – Nå er det nok EØS-tull

Endrer seg med arbeidslivet

Dagens Perspektiv møter den fortsatt rimelig ferske LO-lederen på hans kontor i toppetasjen i LO-bygningen på Youngstorget i Oslo. Med sine 195 cm på strømpelesten og et håndtrykk Donald Trump nok ville misunt ham, er Gabrielsen allerede en ruvende skikkelse. Men i LO er det ikke størrelsen på mannen det kommer an på, men størrelsen på lønnstillegget og ikke minst størrelsen på arbeidsstokken i kongeriket. 

Fra det sagnomsuste toppkontoret på Youngstorget leder Gabrielsen 26 ulike fagforbund med til sammen 925.000 medlemmer. Et imponerende høyt antall, men likevel –  andelen arbeidstakere som er organisert i Norge går ned. I 2016 bikket andelen organiserte fra 50,5 til 49 prosent – etter å ha ligget og vaket rett over eller rett under 50-tallet i flere år. Nedgangen er marginal, men den er der.

– Husk at LO aldri har vært større. Vi har 925.000 medlemmer, Men det er riktig at den relative andelen organiserte i Norge har vært svakt fallende de siste årene, sier Gabrielsen. Han ser at arbeidslivet er i endring, og det betyr at også LO må endre seg for å henge med. Men klarer de det? Det finnes de som mener LO er en sidrumpa og svært konservativ organisme. Gabrielsen er nok ikke en av dem.

– LO har alltid vært i endring. Rett og slett fordi vi speiler arbeidsmarkedet og arbeidslivet. Og vi kommer fortsatt til å utvikle oss i takt med arbeidslivet, konstaterer han.

Jakter nye medlemmer

Selv om han ikke bruker begrepet «medlemsjakt», er LOs øyne nå rettet mot nye grupper arbeidstakere. De ønsker seg flere medlemmer. Blant annet har Gabrielsen & co tatt mål av seg til å hanke inn 4000 nye LO-medlemmer fra servicesektoren.

– Privat tjenesteytende sektor er i vekst, men organisasjonsgraden i deler av denne sektoren er svært lav. Vi har derfor startet et prosjekt for å øke organisasjonsgraden i privat tjenestesektor, og vi ønsker de ansatte der velkommen til oss.

– Servicesektoren representerer i dag gjerne de yrkesgruppene og arbeidsoppgavene som tidligere ofte var noe man hadde innen bedriften. Alt fra kantinedrift til lønningskontor og merkantile fagområder som IKT og andre støttefunksjoner.

Og LO-familien skyter knopper. I siste fireårsperiode er det kommet til fire nye forbund inn i LO: Norsk cockpitforbund, Norsk kabinforening, Sjøoffiserene og Norsk dramatikerforbund.

– Vi vil selvsagt fokusere på de gruppene som tradisjonelt utgjør LO. Men vi vil også se etter nye grupper. Servicesektoren er et eksempel på dette. Men også innen langtidsutdannede har vi potensial. Og blant selvstendig næringsdrivende.

– Satsingen på selvstendige er viktig. De utgjør en gruppe som ikke er en del av et naturlig fellesskap på en arbeidsplass. Derfor jobber vi med å utvikle et tilbud som er relevant for deres situasjon, sier Hans Christian Gabrielsen.

Vi vil også se etter nye grupper. Servicesektoren er et eksempel på dette. Men også innen langtidsutdannede har vi potensial. Og blant selvstendig næringsdrivende

LO-sjefen trekker fram to bransjer der LO ser potensial for framtiden.

– Faste ansettelser som hovedregel gir stabilitet. Innen salg og service er det lav organisasjonsgrad og høy turnover. Særlig innen varehandelen og i reiselivet. Noe av grunnen handler om at det her er mye midlertidighet.

Og med høy turnover, blir det vanskelig å få til et systematisk tillitsmannsarbeid.

– I deler av IT-bransjen er det også liten tradisjon for fagorganisering. Vi må bryte noen barrierer for å nå større deler av denne gruppen.

– Men vi får drahjelp av regjeringen, sier LO-sjefen ironisk. – Og vi ser nå at stadig flere innen IKT ønsker seg et fellesskap, sier Gabrielsen.  

– At mange organiserer seg er ikke bare viktig for LO, det er viktig for hele samfunnet vår. De fleste politikere, og ikke minst NHO, er veldig tydelige på at en høy organisasjonsgrad er sunt for norsk arbeidsliv. Så er det alltid noen som hevder det motsatte. De tar skammelig feil for å si det sånn.

Hans-Christian Gabrielsen (50)

– Ideologisk drevet skattelette må ikke komme i veien for det som virker på sysselsettingen, mener nestleder i LO, Hans-Christian Gabrielsen.

Foto

Trond Isaksen

• Født 27. juli 1967, gift, har ett barn.
• Bor på Slemmestad i Røyken kommune.
• Tok fagbrev som prosessoperatør på Tofte Industrier, hvor han var ansatt fra 1984 til 1995. I Tofte og Hurum Fagforening har han vært ungdomstillitsvalgt, nestleder i 1994 og leder i 1995. I en periode var han styremedlem i konsernutvalget i Norske Skog.
• Gabrielsen ble ansatt i Fellesforbundet i 1996, og var i fire år knyttet til Forhandlingsavdelingen hvor han jobbet med overenskomstene for treforedling, byggeindustrien og glassbransjen. Han hadde også ansvar for konsernfaglige spørsmål og bedriftsdemokrati. Fra 2000 jobbet han i ledelsen i Fellesforbundet, hvor han i 2003 ble forbundssekretær.  
• Gabrielsen satt i Røyken kommunestyre for Arbeiderpartiet fra 1995 til 2003. Han var leder av Røyken Arbeiderparti fra 1999-2001 og nestleder i Buskerud Arbeiderparti fra 2001. Han har vært medlem av landsstyret i Arbeiderpartiet og av partiets EU-utvalg.
• I de siste fire årene var han LOs andre nestleder, før han 11. mai 2017 ble valgt til leder i LO. 

Den du vet – den norske modellen

– Alle har felles interesse av at organisasjonsgraden i Norge er høy. Det er bra for produktivitetsveksten. Det er viktig for å ivareta Den norske modellen, foredrar Gabrielsen videre.

– Ok, jeg snakker mye om dette, men alle er enige om at Den norske modellen har skapt svært gode resultater for det norske samfunnet.

– Men alle er ikke enige om virkemidlene som modellen bygger på. Et organisert arbeidsliv og trepartssamarbeidet har sammen med breie velferdsordninger vært nøkkelen til suksess for Den norske modellen.

Og det er herfra han angriper dagens regjering. LO-lederen mener regjeringens politikk tærer på hans yndlingsmodell.

– Disse grunnleggende kriteriene er blitt rokka ved av blant annet skattekuttene til regjeringen. – Det rokker med tilliten til det skattefinansierte sikkerhetsnettet, mener Gabrielsen og tenker på ting som privatisering, behovsprøving og svekkelser av ulike velferdsordninger.

– Derfor er vi kritiske til flere av tiltakene regjeringen har satt i gang, sier han.

Ord, ikke handling

Men er den til tider knallharde kritikken mot regjeringen rettferdig?

Nylig skrev Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et innlegg der han beskylder LO for nærmest på autopilot å kritisere alt som kommer fra regjeringen fordi det nærmer seg valg. Det er for eksempel et faktum at regjeringen har satset på å styrke yrkesutdanningene, og før sommeren foreslo arbeidsminister Anniken Hauglies forbud mot såkalte null-timerskontrakter, for å nevne noe.

– Er det ikke positivt at også «denne regjeringen» jobber for et trygt arbeidsliv og for å forsvare Den norske modellen?

– Det er bra at regjeringen nå innser det vi har sagt lenge om at null-timerskontrakter ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv. Men hvis hensikten er å begrense innleie og bruk av bemanningsbyråer er det helt andre regler som må på plass enn det som foreslås. Forslaget deres innebærer nemlig at bemanningsbyråene gis en helt ny adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig, og er nok en uthuling av hovedregelen om fast ansettelse. Det er det siste vi trenger i Norsk arbeidsliv, mener Gabrielsen. Og fortsetter:  

– Det er positivt at regjeringen snakker om betydningen av et seriøst arbeidsliv, men hva de sier og hva de gjør er to forskjellige ting. De bekjenner seg til resultatene av Den norske modellen, men ikke alltid til virkemidlene.

LO-sjefen om lederrollen: 
– Du uttaler deg ikke lenger som privatperson

Foto

AV OG PÅ:  Påtroppende LO-leder Hans Christian Gabrielsen klappes inn, mens avtroppende leder Gerd Kristiansen takkes av under LO-kongressen i mai. (Foto: NTB-scanpix). 

– Jeg må være bevisst på at alt jeg sier tas til inntekt for LOs mening, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen. 

11. mai – under årets LO-kongress i Folkets hus på Youngstorget i Oslo – ble Hans Christian Gabrielsen valgt til ny LO-leder. Ikke med akklamasjon, men med trampeklapp, ifølge magasinet Fri Fagbevegelse.

Men selv om Gabrielsen har sittet i LOs ledelse i flere år, er toppleder-rollen noe annet. Også i LO.

– Hvordan ser du på deg selv som leder, og på det å være toppleder i en meget stor organisasjon?

– Det å lede LO er ikke noe one-man-show. LO har stor innflytelse. Det er bra, og den kommer gjennom størrelsen på vår medlemsmasse. Derfor er det viktig å forankre beslutninger og forvalte ansvaret på en seriøs og god måte.

Det å lede LO er ikke noe one-man-show

– Hvordan må du «tenke og oppføre» deg annerledes i topplederrollen enn i tidligere (leder)roller?

– Jeg vet ikke om jeg oppfører meg annerledes, men du må være bevisst på at det du sier tas til inntekt for LOs mening. Du uttaler deg ikke som privatperson og må være bevisst på at detaljer og nyanser i det du sier kan tolkes ulikt. 

– Hvor bevisst er du i utøvelsen av din ledelse? Har du noen spesiell «lederstil»?

– For meg er det viktig å være inkluderende og lytte til gode råd samtidig som jeg tror jeg har evnen til å skjære gjennom.

– Jeg forsøker å være meg selv. Jeg tror det er et godt utgangspunkt om du forsøker å oppføre deg skikkelig mot folk. 

– Skaper ikke nye jobber

Det aller viktigste ankepunktet mot regjeringen er ifølge Hans Christian Gabrielsen at den ikke klarer å skape nye jobber. Vi har fortsatt høy ledighet og rekordlav sysselsettingsgrad, framhever Gabrielsen.  – Produksjonsveksten blir bedre i et samfunnsøkonomisk perspektiv om vi får de som står utenfor inn i arbeidslivet.

Og i bunn av alt dette ligger det han mener er den aller største utfordringen: – Vi må skape nye jobber.

– Vi har klart det gjennomgående i årene etter krigen, men ikke spesielt godt de fire siste åra, mener Gabrielsen.  

– Vi har fortsatt høy arbeidsledighet. Og jeg mener vi må kunne si at vi har en arbeidsledighetskrise når 126.000 mennesker er ledige. – Vi må ha større ambisjoner enn dette.

Men den aller største trusselen ifølge LO-lederen, er altså sysselsettingsgraden. Andelen av de arbeidsføre som ikke jobber har øktv de siste årene.

– Sysselsettingsgraden, som nå er på 67 prosent, har ikke vært lavere siden 1970-tallet. – Det holder ikke!

Gabrielsen viser til at «flere jobber» var hovedargumentet for regjeringen når den bestemte å kutte skattene. Her skulle arbeidsplassene trygges og nye jobber skulle skapes.

– Vel, hvor er disse nye jobbene hen da? Hvor vil de komme? spør LO-lederen retorisk.

– Men dere i LO har jo sagt dere enig i at selskapsskatten kunne reduseres?

– Ja, selv om vi mente at man burde vente litt, har en noe lavere selskapsskatt en effekt som gir bedriftene større handlingsrom. For eksempel til å ansette flere folk.

– Men kutt i formueskatten har ingen slik effekt. Det blir rein ideologi.

Vel, hvor er disse nye jobbene hen da? Hvor vil de komme?

Hellige kuer: Frontfaget og TBU

I tillegg til Den norske modellen, er det to andre «hellige kuer» som dyrkes i LO-familien – frontfaget og Teknisk beregningsutvalg. Det er disse to institusjonene som er grunnmuren i norske lønnsforhandlinger.

Frontfagene består av konkurranseutsatt industri, som tradisjon tro alltid er først til å forhandle med arbeidsgiversiden under lønnsoppgjørene. Resultatet fra frontfagene, danner så utgangspunkt og rammer for lønnsforhandlingene i alle andre sektorer.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Utvalget utgir årlig rapporter om lønnsstatistikk i Norge. Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene. TBU ledes av Ådne Cappelen og har medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, Arbeidsdepartementet og SSB.

– Frontfaget, ja ..., begynner Gabrielsen. Og stopper opp. – Frontfaget … Det er unikt, altså …

– Og Teknisk beregningsutvalg ... Som definerer virkeligheten en gang i året ...

– Forhandlinger handler om fordeling av kapital og arbeid, sier Hans Christian Gabrielsen, før han låner et sitat fra den tidligere legendariske lederen i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen: «Arbeidstakere skal ha sin del av kaka, men vi forhandler oss ikke ut av porten», pleide han å si.

Man må med andre ord kjenne arbeidsgivers – og også samfunnets – tålegrense.

– Med frontfagsmodellen finner man denne tålegrensen. Og resten av samfunnet følger siden etter.

– Vi treffer planken nesten hver gang. Og det er en fordel for offentlig sektor også, sier Gabrielsen, som avviser et hvert forsøk på antydninger om at frontfagsmodellen er under press fra deler av LO som organiserer ansatte i offentlig sektor:

– Det er stor enighet om frontfaget, både fra våre medlemmer i offentlig sektor og i industrien. I hele LO er det brei enighet om frontfagets posisjon, konstaterer LO-lederen. Ferdig snakka.  

 Frontfaget, ja ... Frontfaget … Det er unikt, altså …

Ingen brann i rosenes leir

Selv om frontfagets posisjon ikke er oppe til debatt i LO, var det knyttet spenning til årets LO-kongress som gikk av stabelen i mai. Medlemmer i offentlig sektor ville gjerne ha vedtatt at LO skulle jobbe for sekstimers arbeidsdag og det lå på bordet forslag om å skrote EØS-avtalen.

– Denne type diskusjoner, veiing av ulike hensyn. De har LO alltid hatt.

– LO organiserer bredt. Vi har medlemmer fra offentlig sektor, privat sektor, fra industrien og fra servicesektoren.

– Og det er bra. I andre land er organiseringen mer profesjonsorientert, sier LO-lederen.  

– Med breie hensyn, får man også større helhet, mener han.

Verken sekstimersdag eller Norge ut av EØS ble vedtatt på Kongressen. Og det er nok LO-sjefen glad for. Om sekstimersdag, sier han diplomatisk:

– Arbeidstidsforkortelse har i mange år vært viktig for LO. Vi har jo fått både en femte ferieuke og pappaperm de seneste åra.

Men han mener det er for tidlig å gå inn for sekstimersdag:

– Hvordan ta ut produktivitetsvekst? Vi trenger nok kompetanse og et næringsliv og arbeidsliv som kan skape denne.

– Er du fortsatt EU-tilhenger?

– Spørsmålet om EU medlemskap er i dag en ikke-sak. Jeg mener EØS-avtalen sikrer tilgangen til vårt desidert viktigste marked og ivaretar behovet til vårt næringsliv og våre bedrifter på en god måte i dag, sier Hans Christian Gabrielsen, og antyder at omtalene av «konflikt» i forkant av LO-kongressen var sterkt overdrevet.

– Det var mye diskusjon om konflikter før Kongressen, men vi landet på samlende kompromisser om alle disse tingene, sier han, og legger skylda på regjeringen for den smule frustrasjon som kom til uttrykk fra LOs medlemmer i offentlig sektor under Kongressen.

– At det var stor diskusjon rundt offentlig sektor skyldes mye at vi har hatt fire år med en regjering som kontinuerlig har utfordret offentlig sektor, mener han.

– Selv om det alltid er noen som ønsker seg «mer» eller «noe annet», så landet LO-kongressen på samlede vedtak hele veien, konkluderer Gabrielsen.

Vel, nesten i alle fall. Kongressens vedtak om boikott av Israel, er i alle fall en ting ledelsen ikke har bejublet i ettertid. Vedtaket kom selv om både Gabrielsen og resten av LO-ledelsen advarte mot det.  

Denne type diskusjoner, veiing av ulike hensyn. De har LO alltid hatt

Kompetanseløft

På den andre siden, finnes det i alle fall én ting både LO, NHO og de aller fleste politiske partiene er enige om for framtidas Norge: Vi trenger mer kompetanse.

– LO og NHO er enige om å styrke kompetansesporet. Det handler både om å ruste dem som står utenfor til å komme inn i arbeidslivet, men også om å ruste dem som allerede har en jobb til å kunne møte de stadige endringene vi ser i et moderne arbeidsliv, sier Gabrielsen.  

Når det gjelder dette med å styrke kompetansen til både de som står i jobb og er utenfor arbeidslivet, ligger LO nær opptil den kompetansereformen Arbeiderpartiet snakker om i den forbindelsen.

– Men dette må gjøres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, kommer det automatisk fra LO-sjefen. Som utdyper:

– Målet må være at de som er arbeidsledige eller permitterte får hevet eller endret sin kompetanse. Omlag 100.000 i alderen 18 – 30 år er verken i arbeid eller utdanning, og tallet er økende. Det er en stor samfunnsutfordring, Vi har ikke råd til å la være å investere i unge som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, sier Gabrielsen.

– Vi må ruste opp yrkesopplæringen i videregående skoler og ved de ulike fagskolene.

Vi endre utdanningsløpet, slik at yrkesfag ikke blir et blindspor, men heller kan bygges videre på ved høyskoler og universitet. Og ikke minst må vi sørge for at flere unge får læreplass.

– Når det gjelder innvandrere, flyktninger og asylsøkere som står utenfor arbeidslivet er også kompetanse den største utfordringen. Vi må også ruste deres kompetanse slik at de får delta i arbeidslivet. Det er det aller beste integreringstiltaket.

Kompetansepåfyll er nødvendig også for de som allerede har en jobb, mener LO-lederen. I dag holder du ikke et helt arbeidsliv kun med det fagbrevet eller den eksamenen du tok for «mange år siden». For å være relevant på jobbmarkedet, trengs det påfyll.

– Men det må ikke bli tilfeldig hvem som får tilgang til etterutdanning og økt kompetanse. Det må være systematisk og helhetlig. Alle som trenger det, må få muligheten til å ta kurs eller etterutdanning.

– Det er de med minst kompetanse som taper i kampen om jobbene. Derfor må de løftes først, sier han.

Gabrielsen er redd for at det er de flinkeste som søker seg til etterutdanning.

– Og det er jo bra, men vi må sikre at alle får ta del i kompetansehevende tiltak.

– Poenget er ikke å lage et helt nytt utdanningssystem, der vi skal sitte på skolebenken hele livet. – Men vi må bli vant til at vi alle vil trenge påfyll, og at det blir en selvsagt og naturlig del av arbeidslivet.

Alle som trenger det, må få muligheten til å ta kurs eller etterutdanning

Fritid:
Zappa & grill

Foto

GABRIELSEN-FAVORITT: Frank Zappa anno 1972. (Foto: Wikimedia Commons).

På fritida er Hans Christian Gabrielsen opptatt av mer enn Den norske modellen og siste rapport fra Teknisk beregningsutvalg. Han er svært opptatt av musikk, og skal være en veldig habil trommeslager. LO-sjefen er blod-fan av den avdøde rockelegenden Frank Zappa (avansert musikksmak, ifølge ekspertisen, det der) og han spiller trommer i et åttemannsband som heter Zappa Time, som bare spiller Frank Zappa-låter.

 – Hva er den beste Zappa-låta da, synes du?

– Oi… Det er litt avhengig av dagsformen…  Kanskje «Andy». Tror jeg...  Ohhh. Dette er vanskelig. «Montana» er også der oppe. Vet du hvem som korer på den? Tina Turner.

Interesserte kan sjekke ut de to Zappa-låtene her:

• «Andy» (ekstern lenke)
• «Montana» (ekstern lenke)

Foto

GABRIELSEN-FAVORITT: Porchetta – surret italiensk svineribbe – er en rett som LO-lederen gjerne lager på grillen. (Foto: Flickr). 

Gabrielsen er også kjent for å være Slemmestads ukronede grillkonge. Han har flere grillmodeller stående i hagen – ja til og med inne på kjøkkenet:

– Jeg bruker helst pellets når jeg griller. Pellets og gass. Men jeg har også kulegrill og en elektrisk på kjøkkenet.

– Da kan du kanskje gi et tips til oss kull-grillere om hvordan man unngår flammer fra fett som drypper?

– Bruk lokket på grillen, da reduserer du oppflammingen. Prøv også indirekte grilling, og plasser en dryppform i midten av bunnristen og kullet på siden. Legg maten på risten rett over dryppformen og grill med lokket på og åpne ventiler slik at du får god trekk.

– Hva foretrekker du selv å legge på grillen?

– I morgen skal jeg lage porchetta, det synes jeg er godt!

For lekfolket:

• Porchetta er surret, italiensk svineribbe. Vi du prøve deg, finner du oppskrift her (ekstern lenke).