Lønnssystemet for statlige ansatte i spill

Torsdag leverte hovedsammenslutningene for arbeidstakere i staten sine krav for årets mellomoppgjør til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sparket med det i gang en måned lang forhandlingsprosess. 

2016 ga reallønnsnedgang for ansatte i staten. Det kommer ikke til å gjenta seg i 2017, om arbeidstakerne får viljen sin.

– Lønnsgapet til privat sektor er stort for våre medlemmer. Hvis staten vil sikre seg den nødvendige kompetansen, må den tilby konkurransedyktige betingelser, sier Petter Aaslestad, leder av Unio Stat.

Han får full støtte av sine kolleger.

– Det er i mellomoppgjørene man skal rette opp skjevheter i tariffperioden. Derfor er det naturlig at dette er et hovedkrav når det gjelder økonomi, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

– I fjor hadde vi en historisk reallønnsnedgang. Dagens økonomiske situasjon tilsier at våre medlemmer kan få en økning i kjøpekraften, mener leder for YS Stat, Pål N. Arnesen.

Lønnssystem i endring

Men det er mer enn lønn som er i spill. En grunnleggende endring av lønns- og forhandlingssystemet må snart på plass, mener partene.

Under fjorårets hovedoppgjør inngikk Akademikerne en avtale med staten som innebærer at all lønnsfordeling flyttes fra nasjonalt nivå til de enkelte statlige virksomhetene. Avtalen var annerledes enn den som ble inngått med de øvrige partene, noe som førte til en historisk splittelse: aldri før har staten hatt to ulike hovedtariffavtaler.

– Fjorårets modernisering av lønnspolitikken var et skritt i riktig retning - men helt nødvendige endringer gjenstår. Vi forventer at staten følger opp sine forpliktelser som avtalt, sier leder i Akademikerne stat, Anders Kvam.

Akademikernes hovedkrav i årets oppgjør innebærer at A-lønnstabellen med lønnstrinn utgår, og at lønn oppgis som årslønn.

Lønnsrammer, lønnsspenn, lønnsplaner, stillingskoder og stillingsbetegnelser skal også ut. I stedet skal de lokale partene, via sin egen lønnspolitikk, ta stilling til hvilke stillingsbetegnelser eller arbeidstitler det er hensiktsmessig å benytte i virksomheten.

– Våre krav er nødvendige grep for å tiltrekke seg den riktige kompetansen i statlige virksomheter og dermed kunne tilby gode, solide tjenester til befolkningen, mener Kvam.

– For tidlig

For de øvrige partene ble det i hovedtariffoppgjøret 2016 fastsatt et mandat som partene skulle jobbe med fram mot mellomoppgjøret 2017. Resultatet av arbeidet er februar-rapporten «Et modernisert og forenklet lønns- og forhandlingssystem i staten».

I utgangspunktet skulle det nye lønns- og forhandlingssystemet forhandles i det pågående mellomoppgjøret. Det ble imidlertid besluttet å gjennomføre det partssammensatte arbeidet som et prosjekt, inkludert en utredning av mulighetene de har. Det som kommer til uttrykk i rapporten er derfor på ingen måte bindende for partene.

I Unios krav, som ble overlevert til staten onsdag, vektlegges likevel et «modernisert lønnssystem» som skal sørge for «et lønnsnivå som er konkurransedyktig og rekrutterende for den kompetansen som etterspørres». Det settes imidlertid ingen tidsfrist for når omleggingen av lønnssystemet skal sluttføres.

Det er i tråd med LO og YS sin oppfatning.

– Vi er godt fornøyd med endringene i forhandlingssystemet vi ble enige om i fjor. Arbeidet med utvikling av lønns- og forhandlingssystemet fortsetter under dette oppgjøret, og vi ser fram mot hovedoppgjøret 2018 for avsluttende forhandlinger, sier Arnesen i YS.

Hovedsammenslutningen mener at partene, både lokalt og sentralt, trenger minst ett år til med praktisering av dagens hovedtariffavtale for å samle ytterligere erfaring.

LO stat-leder Aas mener konsekvensene av endringene som skjedde i 2016 ikke er godt nok evaluert, og at det må skje før man foretar ytterligere endringer.

– De tilbakemeldingene vi har fått fra våre tillitsvalgte og medlemmer når det gjelder effekter og konsekvenser av endringene spriker i flere retninger. LO Stat mener det er uansvarlig å gjennomføre ytterligere store endringer i lønns- og forhandlingssystemet før det som er gjort er evaluert, sier han.

Større lokalt handlingsrom

Også staten ønsker å få på plass et nytt lønns- og forhandlingssystem. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener årets mellomoppgjør er en egnet etappe for å fortsette arbeidet.

– Selv om dette er et mellomoppgjør, som i hovedsak gjelder økonomi, håper vi også å få til ytterligere forbedringer i dagens lønns- og forhandlings­system, sier han.

– Vi kom langt i fjor, men vi mener at det fortsatt er rom for større lokalt handlingsrom og fleksibilitet for de statlige virksomhetene.

Sanner mener det vil føre til at staten blir en mer attraktiv arbeidsgiver som «lykkes med å rekruttere og beholde gode medarbeidere».

Samtidig skal staten bidra til å trygge arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor «gjennom et ansvarlig lønnsoppgjør i tråd med frontfagsmodellen,» påpeker han.

- Vi ser frem til konstruktive forhandlinger med partene, slik at vi sammen kan finne gode løsninger, sier Sanner.

En måned

Forhandlingene i staten skjer mellom hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat på den ene siden og Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den andre siden. Statens personaldirektør, Gisle Norheim, forhandler på vegne av staten.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. mai.

– Vi vil bruke tiden godt frem til da for å få til en forhandlingsløsning, sier Aas.

– Det er vårt hovedmål nå, men vi forbereder oss selvfølgelig også på at så ikke skjer, med de følgene det måtte få, sier LO Stat-lederen.

Følg alt som skjer i mellomoppgjøret 2017 i Tariffbloggen!