LO forventer store investeringer i arbeidsmarkedet

Torsdag kommer det første statsbudsjettet fra den blå regjeringen etter at det verste oljeprissjokket har lagt seg. Resten av norsk økonomi viser bedre takter enn på lang tid. Det er viden akseptert at regjeringen må tråkke på bremsen i bruken av oljepenger.

– Vi er egentlig ganske enige, vi og regjeringen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Ifølge organisasjonens seneste anslag kommer de seneste månedenes beskjedne positive trender i arbeidsmarkedet til å fortsette de neste årene. Arbeidsledigheten blir litt lavere. Antallet i arbeid har økt noe, selv om andelen sysselsatte fortsetter ned. Samtidig skal offentlig sektor bruke mindre penger. Det må prioriteres hardere i årene som kommer.

– Regjeringen har faktisk fulgt opp mye av våre bekymringer de siste fire årene, med tiltak som skal bedre gjennomføringen av videregående opplæring og kvalifisering til arbeidslivet, men de har ikke fulgt på med penger. Så nå er tiden inne, i et trangere handlingsrom, til å faktisk prioritere disse oppgavene – som er de største oppgavene norsk økonomi står overfor, sier Bjørnstad.

LOs prognoser for de neste to årene (Saken fortsetter under grafikken):

Kompetanse for arbeid

Det har blitt snakket om en kompetansereform. Med læring hele livet skal vi møte fremtiden. Det har både Høyre og Arbeiderpartiet sagt. Det står også i Perspektivmeldingen.

Og så må vi jobbe mer. Da hjelper det ikke at unge sterke menn blir uføre i hopetall. Blant menn mellom 25 og 29 år med kun grunnskoleutdanning har sysselsettingsraten falt fra 79 til 66 prosent fra 2006 til 2016. Det er en nedgang på hele 13 prosentpoeng. Utviklingen reflekteres i andelen trygdede, som har økt. Nær 100.000 under 30 år er verken i arbeid eller utdanning. Over halvparten mangler fullført videregående opplæring.

Ifølge LOs beregninger måtte hele 150.000 flere personer vært i arbeid i dag for å ha en like høy sysselsettingsandel som i 2009, rett etter finanskrisen.

Tallene viser også at veien til gjenganger-status på Nav blir svært mye kortere jo lenger en går arbeidsledig. Og selv om det blir færre ny ledige, øker antallet langtidsledige stadig. Samtidig tar mange steget fra å være arbeidsledig, til ikke å være en del av arbeidsstyrken i det hele tatt.

– Vi har allerede sett noe av den effekten. Hvis det ikke tas grep vil dette eskalere i årene som kommer, mener Bjørnstad.

Mange registreres med helseutfordringer hos Nav. Ifølge Helsedirektoratet har andelen unge med psykiske vansker skutt i været den seneste tiden.

Men LO tror ikke sykdomsbildet er helt reelt. «Den største barrieren for inkludering er trolig mangel på kompetanse,» skriver de i et nytt samfunnsnotat. Manglende tilbud på oppfølging, arbeidsmarkeds- og kompetansehevende tiltak bidrar til at for mange kommer inn i helse-spor, og skyves enda lenger unna arbeidslivet, tror de.

Kompetansereformen kan altså ikke komme fort nok. På torsdag må det ligge økte bevilgninger til en rekke ulike arbeidsmarkedstiltak; videreutdanning, lærlingplasser, arbeidstrening, mener LO.

– Noe av problemet kan løses med høyere etterspørselsvekst i økonomien. Her kan statsbudsjettet bidra med å kanalisere rommet i finanspolitikken mer mot rene arbeidsmarkedstiltak, tettere oppfølging av de som faller ut av arbeidslivet, men ikke minst gjennom å kvalifisere de arbeidsledige til de nye arbeidsoppgavene som vi tror kommer i utdanningssystemet, særlig yrkesfag, men også kompetanseheving i arbeidslivet gjennom trepartssamarbeidet, sier Bjørnstad.