Terje Breivik i Venste ba om en utredning tidligere i år.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Jobber i det skjulte med skattekutt for kompetansebygging
Dagens Perspektiv kjenner til at det jobbes på spreng med ny ordning som kan gi arbeidsgivere tilskudd eller lavere skatt for å etterutdanne sine ansatte.
I fremtidens arbeidsliv må man bytte jobb - eller oppgaver - oftere enn man gjør i dag. Det er de fleste innen arbeidslivet enige i, mens vi venter på at robotene skal komme og ta oss. Samtidig vil ikke behovet for ny kunnskap mens vi står i arbeidslivet, bli mindre.
I en slik verden er det mange som har pekt på at sikkerhetsnettet må oppdateres. Spørsmålet er hvordan skal vi sørge for at folk få den livslange læringen som man så lange har drømt om?
Valgkampen handlet om innvandring, og kompetanse fikk ikke mye oppmerksomhet. Likevel hadde både Høyre og Arbeiderpartiet, og flere av de andre mindre partiene i sentrum og på venstresiden, kompetansereform på valgplakaten.
Og nå ligger det an til å bli debatt i regjeringsforhandlingene.
KompetanseFUNN
Statsminister Erna Solbergs valgløfte er en kompetansereform basert på utformingen av SkatteFUNN-ordningen. I Høyres program heter det at de vil jobbe for en ny belønningsordning for bedrifter som investerer i de ansatte. Dette har det blitt jobbet lenge med i partiet. 20. september 2013, én måned før Paul Chaffey gikk fra stillingen som administrerende direktør i Abelia til regjeringen som statssekretær (kommunal- og moderniseringsdepartementet), foreslo han nettopp en KompetanseFUNN-ordning i et debattinnlegg i Aftenposten.
Begrepet KompetanseFUNN dukket formelt opp i Stortinget i 2016, da KrF fremmet et forslag om å innføre et slikt skattefradrag for kompetanseheving i bedriftene, etter SkatteFUNN-modellen.
Det var kun KrF som stemte for forslaget. To Høyre-representanter stemte imidlertid også for forslaget, inkludert stortingspresident Olemic Thommessen.
Arbeiderpartiets representant Torstein Tvedt Solberg uttalte i den sammenheng følgende:
«Selv om kun Kristelig Folkeparti stemmer for forslaget i dag, er det ingen bastant avvisning fra flertallet. Vi henviser til de årlige budsjettrundene, og jeg tror ikke dette er det siste vi ser til dette forslaget.»
Samtidig påpekte han og flertallet i komiteen at «en kan stille spørsmål ved om et skattefradrag, sånn som KompetanseFUNN-ordningen er, er det mest hensiktsmessige virkemiddelet om en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling.»
I samme sammenheng skrev finansminister Siv Jensen brev til finanskomiteen, der hun så samme problemstilling:
«Hvis en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling, kan det også stilles spørsmål ved om et skattefradrag er det mest hensiktsmessige virkemiddelet.»
Daværende leder for Finanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF), svarte følgende i stortingssesjonen:
«Jeg må bare si at her er Kristelig Folkeparti mer opptatt av hva som kan gagne nærings- og arbeidsliv i form av skattefradrag, enn Fremskrittspartiet er, men det er sikkert også en debatt vi kommer tilbake til.»
KompetanseFUNN har også blitt tatt opp i Stortinget i år, av daværende vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim – som viste til et valgløfte:
«Når det kommer til en kompetansereform, har altså mitt parti Høyre gitt klare løfter i denne valgkampen, og vi har gitt veldig konkrete tiltak på hva vi ønsker å gjøre. Et eksempel som ble trukket fram av statsministeren i valgkampen, var KompetanseFUNN, det at bedrifter kan få skrevet av skatt på å investere i kompetansen til sine ansatte.»
Han bemerket at Høyre ser at det for mange bedrifter ikke nødvendigvis lønner seg å heve kompetansen til de ansatte, selv om det lønner seg for samfunnet.
«Så vi må finne måter hvor også arbeidsgivere velger å prioritere det,» sa Asheim.
Finansdepartementet viker unna
Akkurat dette har Venstres finansfraksjon, ved nestleder Terje Breivik, prøvd å få til. I oktober stilte han følgende spørsmål til Finansdepartementet i sammenheng med Statsbudsjettet:
«Er det mulig å provenyberegne en ordning hvor det innføres et skatteintensiv/fradragsordning for bedrifters kostnader knyttet til videreutdanning og kompetanseheving av egne ansatte oppad begrenset til hhv. 5.000, 10.000, 20.000 eller 25.000 kroner per ansatt per år?»
Venstre-profilen ba departementet om lovteknisk bistand til å utforme et slikt forslag.
Finansdepartementet mente imidlertid at spørsmålet var uklart, og unngikk å svare tydelig. Det ble blant annet bemerket at arbeidsgiverfinansiert utdanning for ansatte allerede er fradragsberettiget for arbeidsgiver.
«Arbeidsgivers dekning av kostnader til utdanning som fyller visse vilkår, er skattefri for arbeidstager. For øvrig vil kostnadsdekning regnes som lønn og innebære skatteplikt for arbeidstageren,» skrev departementet.
Det er ventet at Venstre vil fortsette å presse på dette spørsmålet i forhandlingene med regjeringen.
– Dette er en viktig sak for oss, og det jobbes med dette, pressesjef i Venstre og pressekontakt for partileder Trine Skei Grande, Jan-Christian Kolstø.
Ingeniørene er interesserte
Fra tidligere er det kjent at den største fagforeningen for ingeniører, NITO, har vist interesse for et slikt gode, og utredningsjef Tone Tønnesen i NITO bekreftet under et Fafo-seminar at det jobbes med å utrede KompetanseFUNN der i gården.
Tønnesen kan også få støtte av resten av ingeniørene som er organisert i Tekna når en av personene bak KrFs forslag, Line Henriette Hjemdal, begynner i sin nye jobb som samfunnspolitisk direktør i fagforeningen Tekna neste år.
