Hvorfor har SSB og Nav ulike arbeidsledighetstall?

I Norge får vi hver måned to tall for arbeidsledigheten. Det ene tallet er fra Nav og det viser hvor mange som er registrert som helt arbeidsledige. Tallet speiler dem som søker jobb via Nav, og som mottar dagpenger som ledige.

Det andre tallet er fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene stammer fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og kalles gjerne AKU-tallene. Undersøkelsen er basert på telefonintervjuer og skal gi tallet på både registrerte og ikke-registrerte ledige i Norge. Tallet omfatter altså dem som søker om arbeid uten å være registrert hos Nav.

• LES MER: Arbeidsledigheten lavere enn ventet

Større sprik etter 2014

Disse tallene spriker en god del, og kan være opphav til forvirring rundt hva som er den reelle arbeidsledigheten.

Selv om tallene er ulike, har statistikkene normalt gitt det samme bilde av utviklingen over tid. Men etter 2014 har gapet blitt større. AKU-tallene viser en sterkere og mer vedvarende vekst enn tallet på registrerte ledige hos Nav.

Ulike kvaliteter

Allikevel mener man det er formålstjenlig å ha to ledighetstall, fordi de kan gi svar på ulike ting.

Et eksempel er at tallene fra Nav ikke har store feilmarginer, siden de er hentet rett ut av registrene. Dermed kan de si noe om ledigheten på kommunenivå. Antall ledige i kommunene er noen ganger på et så lavt antall at feilmarginen gjør det vanskelig å bruke AKU-tallene til dette.

AKU-tallet gir et mer dekkende bile av den totale arbeidsledigheten, nettopp fordi man får med dem som søker arbeid utenfor Nav-systemet. Dette tallet er dermed i større grad internasjonalt sammenlignbart, fordi de fleste andre land baserer seg på samme form for innhenting av statistikk.