Hva den norske modellen kan lære av den tyske modellen

– Det er mange teknologier som kastes rundt nå, men det handler egentlig bare om en ting: Data og hvem som har dem og hva som skjer med dem, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kassel Wolfgang Schröder.

Kunstig intelligens, digitalisering og stordataanalyse kan gi store effektivitetsforbedringer, men har også skapt bekymring for arbeidsledighet. Arbeidsgivere og medarbeidere har i utgangspunktet avvikende interesser i den nye teknologien.

Krautworking - ikke crowdworking

Men i Tyskland har man forsøkt å finne felles løsninger og Schröder var invitert til Norge av Fafo og forskningsprosjektet The Future of Work: Opportunities and challenges for the Nordic models for å presentere en rapport han har laget om hvordan Tyskland jobber med utfordringene rundt digitaliseringen og hva det kan få å si for fagforeningene.

Det er et tema professor Schöder kjenner godt. Fra 2009 til 2014 var han leder for arbeidsavdelingen i delstaten Brandenburg, og han har sittet i styret i industrikjempen IG Metall. Han har også sittet i det sosialdemokratiske partiet SPDs verdikommisjon.

Tysklands snuoperasjon

Det er også flere likhetstrekk mellom Tysklands og de nordiske landenes arbeidsmarkeder som gjør det verdt å lytte til de tyske erfaringene. Mens USA innoverer og digitaliserer gjennom markedet og Silicon Valley, og Kina gjør det gjennom statlige påbud, representerer Tyskland en slags gylden middelvei med større innslag av samarbeid mellom aktørene i arbeidslivet.

Men i motsetning til i Norge gjennomgikk Tyskland på nittitallet og egentlig helt frem til for 10-12 år siden en krise med svært høy arbeidsledighet og et sterkt ønske om endring. Og det ble det også. I dag er Tyskland den soleklart sterkeste økonomien i Europa og har den laveste ledigheten siden samlingen av øst- og vest-Tyskland

Industri 4.0

Mens mange har hørt om den tyske Industri 4.0-satsingen hvor industrien gikk sammen for å få fart på digitaliseringen i 2013, er det mindre kjent at man senere har fulgt opp med flere "4.0-satsinger" som ser på effektene av digitaliseringen. 

I 2015 kom Work 4.0 som tok digitaliseringsdebatten i en annen og litt mindre teknologisk retning. En innsikt man allerede satt med var at arbeidsmarkedet var i ferd med å polariseres mellom de med høy og lav kompetanse. 

Foto

Wolfgang Schröder peker på den tyske middelvei. Foto: Fafo.

Og ifølge Schröder ser vi den samme tendensen i Norge og Sverige som i Tyskland. Det blir flere jobber for de uten utdannelse og flere jobber for de med svært mye utdannelse, mens de i midten faller fra.

– Det viktigste vi lærte, var at arbeid slik vi har kjent det i lang tid er i kraftig og fundamental endring, sier Schröder.

Mens man før organiserte jobben hierarikisk vokser det nå frem det han omtaler som "agile work" som ofte innebærer større grad av fleksibilitet og mindre grad av faste arbeidsforhold. 

De har også kommet frem til noen svar på ting som mange går og bekymrer seg for.

Vil utviklingen føre til kraftig arbeidsledighet? Svaret er å styrke folks kvalifikasjoner. Vil grensene for hva som er arbeid flyttes på? Svaret er rettferdige kompromiss om fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

Schröder peker på at fagforeningene i industrien har vært delaktige i svært mye av utredningsarbeidet, også i IG Metall. Og fagforeningene har i stor grad inntatt en positiv holdning til endringene hvor man fremhever mulighetene i den nye teknologien.

Men fagforeningene i tjenestesektoren står ikke like sterkt som i industrien.

– Det er viktig å se på sosiale innovasjoner og finne gode politiske måter å løse utfordringene med teknologien, sier Schröder.

LO likder det de hører

Kjetil Staalesen i LOs næringspolitiske gruppe har lest rapporten fra Schröder og synes det er en interessant sammenligning.

– Jeg tror vi har større konsenus i Norge fordi vi er færre, sier han og minner om at LO jobber for livslang læring på arbeidsplassen som en mulig løsning.

KompetanseFUNN

I den partiuavhengige ingeniørforeningen NITO jobber de nå med et forslag om skattefradrag for arbeidsgivere som investerer i ansattes kompetanse, forteller Tone Tønnesen i NITO.

– Vi er uenlige med LO når det kommer til troen på at man bare trenger ekstra utdanning. Ingeniører har ofte ikke så mange muligheter til å bygge på med enda mer kompetanse, så det er behov for finansiering en ordninger på dette området, sier hun.