Nestleder og forhandlingsleder i LO stat, Eivind Gran, er fornøyd med årets Spekter-oppgjør - så langt.
NTB scanpix
Frontfaget følges lojalt i Spekter-oppgjøret
– Vi har hatt et år bak oss med svekket kjøpekraft. Det var aldri intensjonen under fjorårets lønnsoppgjør. Vi har krevd at alle medlemmers kjøpekraft økes, og fått gjennomslag, sier Eivind Gran, forhandlingsleder og nestleder i LO Stat til egne nettsider.
Resultatet av forhandlingene i A-delen av Spekter-oppgjøret var klare allerede tirsdag ettermiddag.
Alle LO- og YS-medlemmer i området fikk et lønnstillegg på minst 975 kroner. For lavtlønnede ble lønnsøkningen større, helt i tråd med frontfaget. De som tjener under 90 prosent av vanlig industriarbeiderlønn (407.265 kroner), ble sikrett et lønnstillegg på 2.925 kroner.
Lønnstilleggene gis fra 1. april. Oppgjøret er innenfor en ramme på 2,4 prosent.
– Vi er fornøyd med resultatet så langt. Dette tilsvarer det partene ble enige om i frontfaget, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for YS Spekter.
Spekter-leder Anne-Kari Bratten er også tilfreds med resultatet, skriver hun i en kort uttalelse.
Resultatet gjelder ikke Spesialisthelsetjenesten, hvor forhandlingene skjer 2. mai.
Nå går forhandlinger i hver enkelt virksomhet i gang (B-delen).
– Vi forutsetter at alle medlemmer får en del av kaka ute på virksomhetene, sier Eivind Gran.
Slik foregår Spekter-forhandlingene:
A-delsforhandlingene danner grunnlaget for tarifforhandlinger på hver enkelt overenskomst (B-del), og gjelder for samtlige virksomheter i Spekter.
I B-delen reguleres lønns- og arbeidsvilkår i den enkelte virksomhet. Deretter går oppgjøret tilbake til LO Stat og Spekter (Fase 3).
I helseforetakene gjennomføres en egen landsomfattende forhandlingsrunde kalt A2.
Om partene ikke kommer til enighet går lønnsoppgjøret til mekling.
Som annonsert før forhandlingene gikk i gang, blir utjevning og likelønn sentrale temaer i disse rundene. Gran gikk også hardt ut mot lederne i Spekter-virksomhetene, og krevde moderasjon også fra denne gruppen.
Tidligere i år ble det klart at konsernsjef i NSB, Geir Isaksen, økte fjorårslønna med snaut åtte prosent, mens Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten allerede har sikret seg en lønnsvekst på 2,7 prosent i år, skriver Fri Fagbevegelse.
– LO Stat forventer lønnsveksten vi avtaler gjøres gjeldene både for andre grupper og ledere, sier Gran.
Enigheten mellom Unio og Spekter innebærer at det skal opptas forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår før utløpet av første avtaleår.
Fristene for enighet er som følger:
-
Spekter område 2,3,7 og 8: Frist for å be om bistand er 25. april klokka 15.00. Frist for avslutning er 28. april klokka 15.00
-
Spekter område 6: Frist for å be om bistand er 2. mai klokka 15.00. Frist for avslutning er 3. mai klokka 15.00
-
Spekter område 1 og 9: Frist for å be om bistand er 2. mai klokka 15.00. Frist for avslutning er 5. mai klokka 15.00
-
Spekter område 4 (Lovisenberg) og 10 (Helseforetakene): Avtales senere.
Oppgjøret omfatter rundt 14 000 YS-medlemmer, og 50.000 LO-medlemmer.
At lønnsoppgjørene følger frontfaget er ingen selvfølge. Mange av de aller fleste største forhandlingsområdene i arbeidslivet har hatt høyere lønnsvekst over de siste fem år enn industrien.
En sammenstilling Dagens Perspektiv har gjort, med konservative forutsetninger om lønnsveksten for blant annet industrien og helseforetakene som ikke er klare ennå, viser at det kun er ansatte i varehandelen, enkelte Spekter-bedrifter utenom helseforetakene og skolen som har hatt lavere vekst enn frontfaget de siste ti årene. Les mer om det her!
Spekter er delt inn i 10 områder, og noen av dem har flere overenskomster. Slik er inndelingen:
1. Orkestre og teatre
2. Norges Bank
3. Avinor
4. Lovisenberg
5. Nettbuss
6. NRK
7. NSB
8. Posten
9. Øvrige virksomheter
10. Helseforetak
