– Forstår at vi ­fremstår farget

– Jeg har forståelse for at folk kan oppfatte fagbevegelsen som politisk farget. Det har nok å gjøre med den historiske bindingen LO har til Arbeiderpartiet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Det var arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie som under en paneldebatt i regi av Civita denne uken etterlyste alternativer i fagbevegelsen for borgerlige velgere.

• LES OGSÅ: LO fnyser av Hauglie-utspill

LO er den klart største arbeidstakerorganisasjonen i landet, og den eneste som har uttalt klare partipreferanser.

– For oss som nest størst etter LO er det viktig å understreke vår uavhengighet både overfor medlemmer og politikerne, sier Lied.

Hun mener partipolitisk uavhengighet er viktig for dem som part i trepartssamarbeidet.

– Vi vil utfordre og være i dialog med den til enhver tid sittende regjering, sier Lied.

– Vi er veldig bevisste på å understreke og etterleve det faktum at Unio er partipolitisk uavhengig. Det betyr at vi også gir honnør til enhver tid sittende regjering når vi mener det er riktig. Seinest i sommer gikk vi ut i media og ga støtte til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie som gikk imot Høyesterett og endrer loven for å sikre at deltidsansatte får fortrinn til nye stillinger.

Det «borgerlige» alternativet

I LO har de fleste forbund en klar overvekt av medlemmer som stemmer rødgrønt. De fleste stemmer på Arbeiderpartiet.

I organisasjonen Akademikerne er det ikke slik.

I en fersk medlemsundersøkelse svarer 33 prosent av deres medlemmer at de vil stemme Høyre, mens 31 prosent vil stemme Ap i det kommende Stortingsvalget.

– Akademikerne styres av kunnskapsbaserte beslutninger og ikke politisk ideologi. Vi jobber for gjennomslag for våre medlemmer fra sak til sak, og ønsker og forventer samarbeid med alle politiske partier for å få gjennomslag for viktige saker for folk med høyere utdannelse – både på venstre- og høyresiden i politikken, sier leder Kari Sollien.

Den fallende organisasjonsgraden her i landet har imidlertid andre forklaringsfaktorer enn at alle fagforeninger oppfattes venstrevridde, tror hun.

Foto

Leder i Akademikerne, Kari Sollien, mener årsaken til at at organisasjonsgraden i landet daler er sammensatt. (Foto: Akademikerne)

– Vi har satt i gang et felles prosjekt med de andre arbeidstakerorganisasjonene, som skal se på årsaker og potensielle tiltak for å heve organisasjonsgraden, forteller hun.

Et av tiltakene særlig LO peker på er dobling av fagforeningsfradraget. Høyre er mot forslaget. Arbeiderpartiet er for.

– I det felles prosjektet hovedsammenslutningene har, vil vi kartlegge årsakene til fallende organisasjonsgrad og med det som bakgrunn se på hvilke tiltak som er nødvendig. Det er helt sikker sammensatt. Det er ting vi kan gjøre selv, men det er kanskje også behov for tiltak fra politikerne og arbeidsgiversiden, sier Sollien.

Samlet bredde

Hun viser også til at de tre andre hovedsammenslutningene, Akademikerne, YS og Unio, til sammen har nesten like mange medlemmer som LO.

– Vi jobber for gjennomslag for våre medlemmer fra sak til sak, og ønsker og forventer samarbeid med alle politiske partier for å få gjennomslag for viktige saker - både på venstre- og høyresiden i politikken. Det kan hende vi kunne vært flinkere til å si det, slik at det ble enda tydeligere.

– Men ingen representerer bredden eller styrken som LO har.

– Selv om vi er enige i mye er det vanskelig å representere en så stor bredde. Det er noen interessemotsetninger, og vi har ulik lønnspolitikk, blant annet. Det er gode grunner til at det er tre forskjellige. Men jeg mener at det finnes et partipolitisk nøytralt alternativ for alle som ønsker å organisere seg.