Må bryte ny mark

Arbeidsrettens dom i legekonflikten er av stor betydning for hele det organiserte arbeidslivet, mener fagbevegelsen. Seniorforsker og ekspert på arbeidskonflikter i Fafo, Åsmund Arup Seip har fulgt saken tett og er langt på vei enig.

Men i hvilken retning dommen kommer til å slå ut, er fortsatt uvisst.

– Akademikerne ser på dette som en seier for den norske modellen, mens arbeidsgiversiden mener dette setter den norske modellen på prøve. Vanligvis er det arbeidstakersiden som anklager arbeidsgiverne for å presse den norske modellen. Nå er det motsatt, sier Arup Seip.

Vanskelig situasjon

Han ble, som de fleste andre, overrasket da domstolen for arbeidslivet ga medhold til Akademikerne i saken om Rikslønnsnemndas kompetanse. Dommen innebar at nemndas avgjørelse fra i vår om å opprettholde de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven i tariffavtalen mellom Akademikerne og Spekter, ble kjent ugyldig i sin helhet. Dommen kan ikke ankes. Dermed må nemnda igjen tre sammen – og nødvendigvis komme til en annen konklusjon enn forrige gang.

– Det har skapt en vanskelig og utfordrende situasjon for Rikslønnsnemnda. Det blir spennende å se, både hvordan partene vil forholde seg i forkant av en ny forhandling der, og hvordan Rikslønnsnemnda vil håndtere det problemet de nå har fått i fanget, sier Arup Seip.

Saken som er ført for retten og nå har havnet tilbake på bordet til Rikslønnsnemnda er helt unik.

– Jeg kjenner ingen situasjon som er parallell til dette, sier Fafo-forskeren.

Kjernen av saken er forståelsen av arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), som angår bestemmelser om unntak. Selv om den pågående saken i seg selv er unik, tror Arup Seip at avgjørelsen kommer til å få ringvirkninger og betydninger for senere tariffavtaler.

– Det kan være man får en endring av lovgivningen etter hvert, eller at partene vil være mer tilbakeholdne med å bruke disse bestemmelsene, eller forsøke å håndtere det på en annen måte enn det har vært gjort til i dag.

– Jeg tror nok at dette kommer til å få konsekvenser, selv om jeg ikke kan si akkurat hva de kommer til å være. Hvis man får en endring av lovgivningen så kan det kanskje fortsette litt sånn som det har gjort. Men her kan det endre seg i mange retninger. Det er ikke gitt hvilken utvikling man får i det spørsmålet her, sier Arup Seip.

Veien videre

Forhandlingsleder i Akademikerne, Rune Frøyland, mener det ikke er behov for lovendringer etter denne prosessen.

– Det er å dra det alt for langt, sier han.

Frøyland er imidlertid enig i at dommen vil få betydning «langt ut over Akademikerne og denne konkrete saken».

Tirsdag møtte han og Legeforeningens president Marit Hermansen Spekters nye helsedirektør Sylvia Brustad og prosjektleder Lars Haukaas for å gjøre opp status etter rettsprosessen. Der ble de enige om at dommen ikke får noen umiddelbar effekt for driften og utformingen av vaktplanene på sykehus.

«Som Spekter hele tiden har sagt, vil helseforetakene innrette sin drift etter de beslutningene som Rikslønnsnemnda og Arbeidsretten kommer til. Vi tar derfor dommen til etterretning, og vil sette oss godt inn i den, før vi drøfter med helseforetakene og Akademikerne/Legeforeningen hva slags konsekvenser dommen skal få for driften av sykehusene,» skriver Spekter i en uttalelse.

Nå skal Akademikerne og Spekter forberede seg til nye runder i Rikslønnsnemda. Fra før har partene, på initiativ fra helseforetakene, satt i gang prosjekter for å utrede mulighetene for totalrenovasjon av det eksisterende avtaleverket. De skal blant annet se på alternativer som gjør at legene slipper unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Den første rapporten skal leveres innen året er omme.

– Jeg opplever Spekter som samarbeidsvillig, sier Frøyland etter møtet tidligere denne uka.