EØS-flertallet på LO-kongressen kan falle

Mye avhenger av det regjeringen omtaler som den viktigste og mest sensitive saken for EØS-avtalen, tror Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.

Joakim Birkeli Jacobsen

Magnus Peter Harnes

Publisert: 18. januar 2017 kl 15.13

Oppdatert: 24. januar 2017 kl 17.34

Theresa May slo tirsdag fast at Storbritannia vil tre ut av EUs indre marked så lenge betingelsen for deltagelse er de fire friheter: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

Talen har gitt også norske EØS-motstandere vind i seilene. Denne uken fortalte fagsjef i NEI-til EU, Rødt-medlem og Fellesforbundet-veteran Boye Ullmann til VG at målet for EØS-motstanderne i fagbevegelsen er å få LO-kongressen i mai til å fatte vedtak om at LO skal jobbe for en annen tilknytningsform enn EØS-avtalen.

LES MER Regjeringen svarer ESA denne uken

– Her er alt i spill. Motstanden har alltid eksistert, men skepsisen har nå økt flere steder, sier han til Dagens Perspekitv.

Motstanden som alltid har ligget og ulmet i deler av fagbevegelsen, skal ha blusset opp igjen etter Brexit og fått ny næring av Holship-saken og ESA-prosessen mot Norge etter avgjørelsen om allmenngjøring i verftsindustrien (Se tekstboks).

«Den viktigste saken for EØS-avtalen»

EFTAS overvåkningsorgan ESA bestemte i høst å åpne en traktatbruddsak mot Norge i den såkalte verftsaken hvor Høyesterett i 2013 slo fast at arbeidsgivere skal betale reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeidere i verftsindustrien.

Det var NHO som klaget avgjørelsen til ESA. Brevet til Norge er å anse som et første steg i en prosess som i siste omgang kan ende i EFTA-domstolen.

Regjeringen har omtalt saken som den viktigste og mest politisk sensitive siden EØS-avtalen trådte i kraft.

LO forventer at regjeringen og ESA kommer frem til tiltak som verner om allmenngjøringsordningen og som sikrer at utenlandske arbeidstakere får de tariffavtalte tilleggene slik Høyesterett har slått fast.

– NHO har overfor Arbeids- og sosialdepartementet flere ganger tatt til orde for å se på allmenngjøringsordningen, uten at dette så langt har skjedd, uttalte avdelingsdirektør i NHO advokat Margrethe Meder i en pressemelding i høst.

Sårbart flertall

Saken fortsetter under annonsen

Allerede lever EØS-reglene på nåde i LO. Flere av LOs medlemsforbund er motstandere av dagens tilknytningsform og blant de store aktørene er for-flertallet sårbart. Senest under fjorårets landsmøter vedtok flere mindre forbund et klart «nei»-standpunkt, mens de store reviderte sitt syn til å inkludere et mål om reforhandling av den eksisterende avtalen.

– Det er mye «tja» og «nja». Det er overhode ingen automatikk i at de forskjellige delegatene fra forbundene stemmer likt. Flere store forbund kommer til å dele seg, og da kan alt skje, sier Ullmann.

Han mener det vil pågå interne race for å få bli de forskjellige forbundenes representanter helt frem til kongressen i mai. Kun et fåtall stemmer kan velte om på dagens LO-vedtak. Under Fellesforbundets landsmøte i oktober 2016 skilte kun tre stemmer vedtaket om «ja» fra «nei» til EØS. Fagforbundet, kongressens største forbund, og leder Mette Nord har også ytret sin skepsis til den eksisterende avtalen, selv om forbundets program i utgangspunktet sier ja til å beholde EØS-ordningen.

LES MER Transportarbeiderne varsler EØS-kamp

På den siste LO-kongressen måtte EØS-tilhengerne vedta en programpost som blant annet sa at ILO-konvensjoner og norsk arbeidsrett må gå foran EØS-regler der det oppstår konflikt mellom regelsettene. Det er under disse strenge betingelsene at den videre oppslutningen om EØS-tilknytning lever for tiden.

Spenning frem mot kongressen

Fafo-forsker Jon Erik Dølvik følger verftsakens mulige vei mot EFTA-domstolen med spenning.

Saken fortsetter under annonsen

– For hva som kan skje på LO-kongressen er det en utrolig viktig sak, sier han.

– Hvis ikke regjeringen og partene i arbeidslivet finner en måte å løse saken på som både ESA og EØS-opposisjonen sier seg fornøyd med, kan det fort komme rop om knefall for EØS-avtalen. Da kan det hittil skjøre EØS-flertallet på LO-kongressen falle, sier han.

Foto

Fafo-forsker Jon Erik Dølvik (Foto: Fafo)

Dølvik peker på det uhyre intrikate strategiske spillet som nå foregår i de forskjellige leirene om EØS-avtalens fremtid.

– Alt er i støpeskjeen. Det er ingen tvil om at en rekke avtaler og tilknytninger til EUs indre marked i mange land nå blir utfordret av britenes forhandlinger. Og dette er det mange som har ventet lenge på, nå forsøker de å time sitt neste trekk, sier han:

– Skal EØS-avtalen endres, så får en slik forhandling større tyngde hvis det skjer i samordning med flere andre land. Og da er det viktig å ikke handle i blinde, sier Dølvik.

Saken fortsetter under annonsen

Strategisk spill

I ledelsen for EØS-opposisjonen i mange forbund sitter man nok i disse tider og vurderer motstanden i eget forbund.

– De som forvalter den makten i de tunge forbundene, kan vippe en kongress, og det er de seg nok veldig bevisst. De har en langsiktig strategi, og det er ikke sikkert de kommer til at dette er riktig tidspunkt, sier Dølvik.

Her er alt i spill. Motstanden har alltid eksistert, men skepsisen har nå økt flere steder

Politiske konsekvenser

Konsekvensene av et eventuelt EØS-jordskjelv på LO-kongressen 8- 12 mai, kan bli store. Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre har bedt fagbevegelsen om å verne om EØS-avtalen, men et nei vil sende et tydelig signal til grasrotorganisasjonene i flere partier om at her er politisk handlingsrom.

Saken fortsetter under annonsen

– Hvis LO skifter standpunkt, som kan formuleres på mange måter, blir det en vitamininnsprøytning for de partiene som ønsker å gjøre det samme. Også Frp kan tenkes å ville fiske i det vannet, sier Dølvik.

Fremskrittspartiets Per Sandberg uttalte i høst til Klassekampen at han nå anså seg som motstander av EØS-avtalen og at avtalen kom til å bli et viktig tema på partiets landsmøte i april/mai. Han ble senere irettesatt av finansminister og partileder Siv Jensen som minner om at partiets holdning fortsatt er å støtte opp om avtalen.