Elever følger i foreldrenes fotspor

Resultatene fra nasjonale prøver viser at de samme gruppene oppnår høyeste nivå år etter år.

Nasjonale prøver i skolen ble innført i 2004 og siden 2007 har Statistisk sentralbyrå ført statistikk over resultatene.

Karakterer i grunnskolen og nasjonale prøver viser som regel en klar, positiv sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. I tillegg viser tallene at innvandrerelever får lavere karakterer enn de øvrige elevene.

Foreldrenes utdanning spiller inn

Uavhengig av prøve og skoletrinn er elever med høyt utdannede foreldre overrepresentert på nivåene over gjennomsnittet.

Engelsk er prøven som gir minst forskjell i resultat mellom elevgrupper, men også her ser vi en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanning og høyeste mestringsnivå allerede på 5. trinn.

Det er små forskjeller i resultatene mellom kjønn. Resultater fra årene etter at skalapoeng ble innført viser at jenter har en tendens til å prestere bedre på leseprøven, mens guttene har litt bedre resultater i regning.

Resultatene fra engelskprøven er jevne både på 5. og 8. trinn, mens det er i leseprøven på 9. trinn vi ser størst forskjell mellom kjønn i jentenes favør.

Minst forskjell i engelsk

Engelskprøven er også den som gir minst forskjeller mellom innvandringskategorier. I 2016 oppnådde 28 prosent av innvandrerelever på 5. trinn høyeste nivå i engelsk, mens samme andel for øvrige elever lå på 24 prosent.

Leseprøven ga større forskjeller på samme trinn: Her fikk 12 prosent av innvandrerelevene høyeste mestringsnivå, mens 26 prosent av elever uten innvandringsbakgrunn oppnådde samme resultat.

Dette mønsteret går igjen på alle trinn og over alle årene vi ser på. Mens engelskprøven er noe jevnere, oppnår elever uten innvandringsbakgrunn oftere et høyt nivå i regning og lesing.

En gruppe som skiller seg ut, er norskfødte elever med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. De er bedre representert på høyere mestringsnivå enn andre norskfødte elever med innvandrerforeldre.