Natalia Barriani /CC
Dette er det «geniale» forslaget som skal redde Afp-ordningen
Afp-ordningen i privat sektor skal evalueres for å se om den hjelper sliterne i arbeidslivet med å gå av tidlig, slik den var ment å gjøre, eller om den kun er en lukrativ ekstra pensjon for de som uansett går lenge i jobb etter fylte 60 år, som for eksempel leger og advokater.
Det ligger i kortene at en eventuell endring på ordningen kan bli innført neste år. I sommer skrev Aftenposten at evalueringen kunne lande på leder av arbeids- og sosialkomiteen Arve Kambes (H) bord allerede før påske 2017.
Men nå er evalueringen planlagt ferdigstilt slik at den kan bli en del av tariffoppgjøret i 2018.
Genial løsning
I den anledning kom Knut Røed, som forsker ved Frischsenteret, med det han selv omtaler som en "genial" løsning på utfordringene med ordningen under torsdagens seminar om Afp i regi av Pensjonsforum.
Han vil at Afp designes slik at den både gir riktige insentiver og favoriserer sliterne i arbeidslivet.
Dette skal kunne skje ved at man slår sammen Afp med innskuddsbaserte tjenestepensjoner eller med folketrygden. Dermed kan Afp-innskuddet fra staten, som dekker 1/3 av ordningen, gjøres jobb- eller yrkes-spesifikt som et ekstra innskudd i tillegg til vanlig innskudd fra arbeidsgiver til bedriftens pensjonsordning.
Ifølge Røed vil dette løse problemene med mobilitet, jobbtap og overveltingen til uføretrygd.
Utfordringen blir å finne data for gjennomsnittlig avgang fra ulike yrker, noe som i dag ikke er vanskelig ifølge Røed.
Velferdsforskeren mener også man bør droppe livsvarigheten til fordel for en tidsbegrenset ytelse.
Nye Afp i pluss
Ellers er det Røeds oppfatning at Afp-ordningen har virket som forventet. Da den ble videreført som en del av forhandlingene med pensjonsreformen i 2008 ble den oppgradert og rundt 180.000 kroner dyrere per sysselsatt enn den hadde vært.
Likevel har justeringen av ordningen gått i pluss gjennom økt arbeidstilbud og derigjennom økte skatteinntekter på 190.000 per sysselsatt.
Avtalefestet pensjon er en livslang ytelse som kan tas ut fra man er 62 år uavhengig om man vil fortsette å jobbe. Bakgrunnen for ordningen var at man ønsket å sikre "sliterne" i arbeidslivet, folk med tyngre yrker, en bedre pensjon.
Ordningen gjelder for alle som har vært hos sin arbeidsgiver de siste tre årene før man går av, gitt av arbeidsgiver er med i ordningen.
Det var under lønnsoppgjøret i april 2008 at LO og NHO ble enige om en ny avtalefestet pensjon tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden.
Senere har YS, Virke, Spekter og Finans Norge sluttet seg til ordningen. I dag er det om lag 10.000 bedrifter med i ordningen i privat sektor. Offentlig sektor har sin egen Afp-ordning.
Arbeidsgiver betaler inn 2,5 prosent av lønnen til hver ansatt. Staten dekker 1/3 av kostnadene.
Ordningen har noen uønskede effekter. Blant annet er man låst hos sin arbeidsgiver de siste tre årene før man fylte 62 år.
Man må også være hos en Afp-bedrift de siste 7 av 9 årene før man blir 62.
Dersom man er syk i mer enn 12 måneder i løpet av de siste tre årene, kan man miste hele beløpet. Det samme kan skje ved nedbemanning, sluttpakke og konkurs.
Ordningen har også fordelingspolitisk slagside i og med at høytlønnende som ofte sitter lenge i jobb kan ta ut denne pensjonen og fortsette å jobbe, mens sliterne ofte ikke har dette alternativet.
