– Manglende begrepsavklaring svekker vår tilsynsmyndighet

Hastverk er lastverk, heter det i ordtaket. Delingsøkonomiutvalgets rapport bærer preg av nettopp det, hevdes det i flere av høringssvarene.

Dagens Perspektiv har gått gjennom de fleste av de 52 høringssvarene som har kommet inn etter at Finansdepartementet inviterte til åpen høring om delingsøkonomiutvalgets rapport. Den ble overlevert finansminister Siv Jensen 6. februar i år.

Det er nokså sannsynlig at Finansdepartementet kommer til å lese ekstra nøye gjennom Arbeidstilsynets høringsinnspill. Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Etatens hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Og denne oppgaven blir meget vanskelig dersom det er uklart hvem som er arbeidsgiver og arbeidstaker, mener tilsynet.

En viktig avklaring: ansatt – eller ikke?

I sin rapport skriver utvalget blant annet at «delingsøkonomien medfører potensielt flere tilfeller der det kan være uenighet om tjenesteytere skal betraktes som ansatte eller uavhengige oppdragstakere».

Diskusjonen handlet om hvorvidt arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep bør endres, eller om dagens lovbestemmelser er tilstrekkelig fleksible. Delingsøkonomiutvalgets flertall mente at det ikke var behov for endringer i loven.

Det reagerer Arbeidstilsynet på.

Det regelverket Arbeidstilsynet fører tilsyn etter, forutsetter som hovedregel at det foreligger et arbeidsforhold. Oppdragstakere (som det er mange av i delingsøkonomien) faller dermed stort sett utenfor Arbeidstilsynets myndighetsområdet.

Arbeidstilsynet kommer derfor med en tydelig advarsel i sitt høringsinnspill: «Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet er i stor grad begrenset til der hvor det foreligger et arbeidsgiveransvar. Dersom delingsøkonomien øker i omfang, og de som utfører arbeid ikke betraktes som arbeidstakere, vil dette medføre at Arbeidstilsynet ikke har tilsynsmyndighet for en økende andel av arbeidslivet.»

Dette vil også påvirke etatens mulighet til å skaffe seg en oversikt over HMS-utfordringene i bedriftene. «Vi ser allerede i dag en økning i kreative organisasjonsformer og selskapsstrukturer for å unngå eller omgå et arbeidsgiveransvar», heter det videre.

Det regelverket Arbeidstilsynet fører tilsyn etter, forutsetter som hovedregel at det foreligger et arbeidsforhold

Les mer om delingsøkonomiutvalget:

• NHO Reiseliv ut mot «skattefrie hoteller»
• Arbeidsmiljøloven må klargjøres for delingsøkonomi
• Utvalget stikker hodet i sanden
• LO med kraftig advarsel
• LO får refs for delingskritikk

– Nedsett et lovutvalg

Arbeidstilsynet råder derfor å være føre-var og er veldig klar på at «man allerede nå bør nedsette et lovutvalg for å vurdere arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep» – istedenfor å følge utviklingen i delingsøkonomien nærmest fra tilskuerplass. Grunnen til det er at en avklaring av arbeidsgiver-/arbeidstakerbegrepet i delingsøkonomien er høyst nødvendig for å kunne gjennomføre tilsynet slik det er tenkt.

I sitt innspill gjør Arbeidstilsynet delingsøkonomiutvalgets ord til sine egne og «støtter utvalget i at det ikke er mulig å gjøre en tilstrekkelig vurdering av de utfordringer delingsøkonomien medfører på den tiden utvalget har hatt til rådighet og grunnet manglende tilgjengelig forskning».

Tilsynet anbefaler derfor at det brukes mer tid på å få oversikt og undersøkt omfang, utvikling og konsekvenser av delingsøkonomien – og å vurdere tiltak. «Uten å ha bedre oversikt over utfordringene tiltakene skal svare på, er det vanskelig å gjøre en vurdering av og gi forslag til hvilke tiltak som kan være relevante», heter det i brevet.

Sosial dumping og tilsyn

Arbeidstilsynet understreker også at delingsøkonomiens konsekvenser for allmenngjøringsordningene ikke er vurdert av utvalget, og at allmenngjøringen av lønns- og arbeidsvilkår kun gjelder for arbeidstakere, og ikke selvstendig næringsdrivende.

Allmenngjøringsforskriftene bygger på at utenlandske arbeidstakere ikke skal kunne tvinges til eller selv velge å arbeide i Norge for lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som er vanlig i landet, i bransjer som er spesielt utsatt for sosial dumping av utenlandske arbeidstakere. Ordningen skal verne både arbeidstakerne og det norske arbeidsmarkedet.

Arbeidstilsynet fokuserer videre særlig på delingsøkonomiens konsekvenser for statens innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet og eget tilsyn og håndtering av vernearbeidet:

«Hvis arbeidstakere skal få det vernet de skal ha etter arbeidsmiljøloven, og for at allmenngjøringsforskriftene faktisk skal ha det omfanget de er ment å ha, må alle partene i et delingsøkonomiforhold selv gjøre en riktig vurdering av om det foreligger et arbeidsforhold eller ikke. Dette kompliseres av at tjenestetilbyderne ikke ønsker å bli betraktet som arbeidstakere. Alle parter kan være fornøyde med at det ikke foreligger et arbeidsforhold. Spesielt gjelder dette på allmenngjøringsforskriftenes område der reglene skal verne det norske samfunnet eller tredjeparter heller enn en av partene i forholdet. Det bør dermed ikke overlates til partene i forholdet å håndheve reglene», poengterer Arbeidstilsynet», er Arbeidstilsynets resonnement.

NHO Transport: - En viss synsing

DELTE OPPFATNINGER: Utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen overleverer finansminister Siv Jensen rapporten fra Delingsøkonomiutvalget i februar.

Foto

NTB-scanpix.

Også i flere andre av høringssvarene høster flertallet i utvalget ramsalt kritikk. Som for eksempel fra NHO Transport som organiserer noen av Norges største drosjesentraler og -selskaper.

Sitat: «Utvalgets flertall gir i enkelte avsnitt en noe negativ og nedlatende kritikk av den tradisjonelle delen av drosjemarkedet. Den bærer preg av en viss synsing fra utvalgets side som man prøver å legitimere via løse henvisninger til varierende kilder. Utvalget har hatt forholdsvis stramme tidsrammer, men man må kunne forvente at man innhentet mer helhetlige, selvstendige og etterprøvbare analyser av dagens marked før man trakk bastante konklusjoner. Man kunne med fordel også trukket frem erfaringer fra andre land», heter det i høringssvaret.

Utvalgets flertall gir i enkelte avsnitt en noe negativ og nedlatende kritikk av den tradisjonelle delen av drosjemarkedet

NHO Transport kritiserer utvalget for å komme med «omfattende forslag til dereguleringer» og peker på en «fragmentert behandling» av vilkårene for drosjemarkedet. Samferdselsdepartementet jobber nemlig for tiden med forslag til endringer i Yrkestransportloven og har foreløpig ikke konkludert, samtidig som altså delingsøkonomiutvalget leverte sine (separate) forslag til samme marked.

Legeforeningen: - Ikke grundig nok

Den norske legeforening mener at delingsøkonomiutvalget burde vært mye bredere sammensatt, med blant annet flere personer fra arbeidslivets hovedsammenslutninger og andre fagpersoner på arbeidslivsområdet.

Sitat: «Et bedre og bredere sammensatt utvalg ville kunne gitt andre, og betydelig grundigere svar på mandatet enn det flertallet i delingsøkonomiutvalget nå har gitt.»

Det er viktig å være i forkant med å få avklart om dagens arbeidsmiljølov er tilstrekkelig tilpasset delingsøkonomie

Legene er særlig opptatt av helse, miljø og sikkerhet (HMS) og arbeidstakernes vern gjennom arbeidsmiljøloven og kritiserer utvalget for «ikke å ha utredet tilstrekkelig mulige HMS-konsekvenser av delingsøkonomien, og at vi derfor ikke har et godt nok grunnlag for å vurdere om det bør gjøres endringer i dagens HMS-regelverk eller ikke».

Akkurat som LO, Unio, YS og Akademikerne krever foreningen at det så fort som mulig settes ned et utvalg som må se på arbeidsmiljølovens begrepsapparat, hvem som er arbeidsgiver, hvem som må oppfattes som reell arbeidstaker og hvem som med dette omfattes av lovens verneregler.

«Det er viktig å være i forkant med å få avklart om dagens arbeidsmiljølov er tilstrekkelig tilpasset delingsøkonomien.»