Delingsøkonomi er ikke bare gøy

LO advarer mot overdreven delingsøkonomi-optimisme.

I sitt høringssvar til rapporten fra det såkalte Delingsøkonomiutvalget som ble levert regjeringen i februar i år, kommer LO nå med flere kritiske merknader. Utvalget hadde som mandat å «utrede hvordan delingsøkonomien kan bidra til bedre ressursbruk og mulige konsekvenser for arbeidslivet».

LO er enig med utvalget i at de nye teknologiene kan gi store muligheter for norsk arbeidsliv, som har tradisjon for å endre seg. I sitt høringssvar understreker LO at det ligger uante muligheter i ny teknologi, men at man må «evne å utnytte de nye teknologiene uten at de utnytter oss», som utvalgsmedlem og LO-sekretær Trude Tinnlund uttrykker det.

• Les hele høringssvaret fra LO her.

Dette mener LO

Tinnlund tok dissens på flere av utvalgets anbefalinger, særlig når det gjelder forslag knyttet til arbeidsliv og reguleringer.

Der utvalget ikke er enige støtter LO:

• Mindretallets forslag om å sette ned et lovutvalg for å vurdere arbeidstagerbegrepet.
• Mindretallets forslag om å utrede behov for endringer i
• pensjons- og trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
• Mindretallets forslag om å utrede helse- miljø- og sikkerhets-konsekvenser (HMS) ved delingsøkonomien
• Fleirtallet sitt forslag om at utøverne av tjenseste i delingsøkonomien kan forhandle fram kollektive
• avtaler med plattformdriverne.
• LO er enig med mindretallet om at det bør utredes om det er behov for endringer i blant annet pensjons-
• og trygdeordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere i delingsøkonomien.
• LO er enig i flertallets oppfatning om skatt og avgift, der det presiseres at aktører i delingsøkonomien skal betale skatter og avgifter på lik linje med andre, og at dette må på plass omgående.
• LO støtter mindretallets vurdering om at å kjøre drosje er et yrke, og at drosjenæringa er og bør være en del av kollektivtransporttilbudet i Norge, og at man dermed ikke tar bort ordningen med egne drosjeløyver.

Ikke godt nok fra utvalget

Kjernen i denne økonomien er at en kommersiell aktør bruker en digital plattform for å koble sammen tilbyder og mottaker. Den kommersielle aktøren kanslik regnes som en formidler, heter det i høringssvaret. LO mener selve begrepet «delingsøkonomi» dermed blir feil, og at man heller bør samle seg om et annet, etter LOs oppfatning, mer dekkende begrep. EU-kommisjonen har foreslått å bruke begrepet «samhandlingsøkonomi», noe LO i sitt høringssvar, mener er mer dekkende.

LES MER:

• Delingsøkonomi: Splittet utvalg ser få trusler ved delingsøkonomien
• Delingsøkonomi: Mener utvalget tar for lett på «sentrale utfordringer»

Flere av de mest sentrale utfordringene knyttet til delingsøkonomien er  ikke godt nok bearbeidet av utvalget, mener LO.

Man må evne å utnytte de nye teknologiene uten at de utnytter oss

Norge har utfordringer knyttet til en økning i antall midlertidige ansettelser. I tillegg får vi stadig mer undersysselsetting – deltidsstillinger med små stillingsbrøker.  I Norge ser vi en utvikling mot mer kreativ selskapsorganisering for å unngå arbeidsgiveransvar, med sosial dumping og underbetalte jobbar, heter det i LOs høringssvar.

I delingsøkonomien finner vi eksempler på alt dette. Det er derfor et paradoks at flertallet i utvalget ikke ønsker å utrede ut de viktigste utfordringene delingsøkonomien har på norsk arbeidsliv, mener LO.

Mindre – ikke mer - produktive

Alt i alt meiner utvalget at delingsøkonomien vil gi produktivitetsgevinster og en mer effektiv ressursbruk.

Det er en for snever forståelse av den samlede effekten av delingsøkonomien, mener LO:

• Flere arbeidstakere i delingsøkonomien kan også bidra til lavere produktivitet, og slik redusere den økonomiske veksten på lengre sikt, påpeker LO:
• Arbeidstakere arbeider utenfor egne fagområder
• Manglende oppfølging av opplæring og utvikling av fagområdet
• Fravær av bedriftskunnskap; kunnskap eller den «knowhow» bedriften har tilegnet seg over tid.
• Fravær av spesialisering innenfor bedriften.
• Utfordringer med HMS-tiltak og fare for økt sykefravær.
• Monopolistisk struktur med nye aktører øker faren for å knekke de seriøse aktørene innen for eksempel reiseliv, renhold og transport, ved å tillate konkurranse på ulike vilkår.
• Flere arbeidstakere i tjenestesektorer der det er vanskelig å øke effektiviteten uten at kvaliteten faller.

Fare for økt ulikhet

Utvalget drøfter også om økt omfang av delingsøkonomien kan påvirke ulikhet. Utvalget mener at effekten på ulikhet er usikker. LO meiner det er flere aspekter ved delingsøkonomien som bidrar til større ulikhet enn de som bidrar til å redusere den:

• Mindre omfang av sentralisert og koordinert lønnsdannelse.
• Arbeidstakere kan bli «låst fast» i lavinntektsjobber.
• Ulike arbeidstakergrupper vinner og taper i delingsøkonomien.
• Arbeidstakere med høy utdanning og eventuell fulltidsjobb kan bruke plattformene til å spe på inntekten sin, mens arbeidstakere med lavere formell kompetanse i serviceyrker kan bli stengt ute fra det ordinære Arbeidsmarkedet.

Delingsøkonomien kan på sikt redusere tallet på faste ansatte sterkt

LO ser klare negative sider ved ei utvikling der formidlingsplattformer for arbeidskraft legger til rette for økt utsetting av oppgaver fra tradisjonelle bedrifter. LO mener at det er spesielt utfordrende med en utvikling der arbeidsoppgaver går fra å være faste stillinger, til å være kategorisert som oppgavene til en selvstendig næringsdrivende eller frilanser.

LES MER:

• LO tar selvstendige inn under paraplyen​: Eget tilbud til selvstendig næringsdrivende
• Selvstendig i LO: Sanger, komponist og tillitsvalgt
• Enkeltpersonforetak: ​Vil gjøre det billigere å bli syk for selvstendig næringsdrivende

At en går fra godt vern med rettigheter til både sykepenger og trygder, til en utrygg tilværelse der en er avhengig av en oppdragsgivers gunst til en hver tid, er en farliog konsekvens av delingsøkonomien, mener LO.

Delingsøkonomien kan på sikt redusere tallet på faste ansatte sterkt, og dermed svekke de funksjonene bedrifter tradisjonelt har hatt som arbeidsgiver, heter det i høringssvaret. LO meiner det er et klart behov for klarere rettslige grensedragninger for arbeidstakerbegrepet. Det må være teknologinøytralt, og omfatte alle avtaleformer der det er vernebehov. Det må så raskt som mulig er gjøres en grundig utredning om innholdet i arbeidstakerbegrepet. LO støtter derfor mindretallets forslag om at det blir satt ned et lovutvalg som skal vurdere arbeidsmiljølovens begrepsapparat.