Illustrasjonsfoto. Utslipsskandalen, som har utviklet seg til å bli en potensiell kartellskandale, er en trussel mot tysk økonomi, mener finansdepartementet i landet.
NTB scanpix
– Bil og Brexit truer tysk økonomi
– Ærlighet er en del av den tyske økonomien, sa forbundskansler Angela Merkel da hun for en drøy uke siden åpnet valgkampen for sitt kristenkonservative parti CDU. Budskapet var særlig rettet mot den tyske bilindustrien, som i årevis har drevet hemmelig samarbeidsvirksomhet som kan være i strid med EUs konkurranselovverk.
Utover det har Merkel, som en drøy måned før valget i Tyskland har en solid ledelse på sin rival Martin Schulz i SPD, holdt seg i bakgrunnen mens Dieselgate-skandalen har herjet. Hun kan ikke risikere å miste støtten fra industrien som har bidratt med millioner i valgkampkassa, og egenhendig står for 800.000 arbeidsplasser i landet.
I den seneste av de månedlige rapportene fra det tyske finansdepartementet skrives det at skandalen, som omfatter flere av verdens største bilmerker, «nå klassifiseres som en ny risiko for den tyske økonomien».
Det begrunnes med industriens posisjon i markedet. I tillegg til de mange tusen arbeidsplassene bilselskapene bidrar med, er VW, BMW & co Tysklands største eksportør, og omsatte for godt over 3500 milliarder kroner i fjor.
Industrien utgjør en «medium risiko» for utviklingen i den øvrige økonomien, mener departementet. Sjansen for at myndighetene foretar seg noe som kan føre til at den risikoen øker, er forsvinnende små. Etter et toppmøte i starten av august ble industrien beordret til å skifte ut programvaren i fem millioner biler - knapt nok et klask på hånda, mener noen.
Merkel har løftet utviklingen i økonomien frem som et av de viktigste argumentene for at hun skal få fortsette å lede landet etter valget 24. september. Under valgkampåpningen forrige uke sa hun blant annet at partiet har som målsetning å få den allerede lave arbeidsledigheten i landet under tre prosent innen 2025. Det blir vanskelig med en svekket bilindustri. Da hun tok over som statsleder i 2005 var arbeidsledigheten for øvrig på 12,6 prosent.
Usikkerhetsmomentet for industrien ligger i større grad i EU, nærmere bestemt hos unionens danske konkurransekommisær Margrethe Vestager. Hun har gjort det til vane å gå etter store selskaper med svære bøter. Det har både Google, Facebook, Gazprom og SAS fått kjenne de seneste årene. Hun har gjort det klart, både overfor industrien og den tyske samferdselsministeren Alexander Dobrindt, at etterforskningen av påstått kartellvirksomhet i den tyske bilindustrien er «en prioritet» for hennes kontor. Mer informasjon har de ikke gått ut med, men det er ventet at det vil komme en reaksjon fra unionen snart.
Et eventuelt brudd på EUs lovverk mot kartellvirksomhet kan i verste fall føre til bøter verdt ti prosent av driftsinntektene selskapene hadde året før. For VW-gruppen, som inkluderer Audi og Porsche, samt Daimler og BMW, tilsvarer det 465 milliarder euro.
I rapporten fra departementet trekkes også risikofaktorene som har blitt normalen i slike analyser det seneste året frem; Brexit og proteksjonistisk amerikansk handelspolitikk.
