LO-Gerds siste oppgjør preget av splittelse

• Årets lønnsoppgjør, et såkalt mellomoppgjør starter 7. mars
• LO maner i likhet med NHO til «moderasjon» offentlig
• Innad i LO er det stor uro, både knyttet til lønn og politikk

Mandag 20. februar kom den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som legger forhandlingsgrunnlaget for partene i arbeidslivet.

• Se direkte: ​Prøver å samle troppene før lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det vil si at partene kun forhandler om lønn, og ikke om de andre reglene i tariffavtalene. Forhandlingene skjer mellom NHO og LO/YS sentralt.

Før rapporten ble publisert gikk lederne i NHO og LO, Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen, ut med et budskap om «fortsatt moderasjon» i årets oppgjør.

Sistnevnte sa riktignok at et såkalt «nulloppgjør», som vil resultere i enda et år med nedgang i reallønna, ikke var aktuelt – som fagbevegelsens øverste leder jo må.

Men en må ta hensyn til konkurranseevnen i norske næringer, vedgår Kristiansen.

Det gir arbeidsgiversiden blod på tann.

Tirsdag sier leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, til VG at reallønnsnedgangen på 1,2 prosent i 2016 må følges opp med ytterligere nedgang i år.

– Våre lønnskostnader ligger fortsatt godt over nivået i våre viktigste konkurrentland, og det er viktig at den gode utviklingen vi har sett de senere årene i Norge, fortsetter. Det er best for norsk industri med reallønnsnedgang også i år, sier han til avisen.

– Uaktuelt

Han viser til at den gjennomsnittlige timelønnen i Norge ifølge TBU ligger 32 prosent høyere enn mange handelspartnere i EU. Fjorårets oppgjør gjorde gapet noe mindre. I 2015 var det på 35 prosent.

Lier-Hansen inntar dermed et helt annet standpunkt enn store deler av LO, som krever at fjorårets tap på 1,2 prosent kompenseres i sin helhet under årets mellomoppgjør.

Hvis anslagene til TBU slår til, vil prisveksten det neste året være på omtrent to prosent. Flere forbundsledere i LO legger da til grunn en lønnsvekst på minimum 3,2 prosent i år.

– Det er uaktuelt. Hele poenget med fjorårets oppgjør er at det bidro til at det store gapet mellom lønnskostnadene i Norge og våre handelspartnere ble litt forbedret, sier Lier-Hansen.

Industrien er nøkkelen

Den foreløpige TBU-rapporten bekrefter at industriarbeidere var blant lønnstaperne i fjor. Lønnsveksten deres falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. Tatt i betraktning prisveksten på 3,6 prosent, endte lønnsnedgangen i industrien på 1,6 prosent i fjor.

• LES OGSÅ: Frontfaget danner baktroppen

«Det ser ut til at ansatte i industrien har fått lavere lønnsvekst enn anslått. Det kan skyldes flere forhold. Oljerelatert industri er i krise. Det har ført til nedbemanning som slår ut på lønnsveksten. Når høytlønnede funksjonærer går ut av virksomheten, faller gjennomsnittslønnen. Det kan forklare noe av den lave veksten i årslønn,» heter det i en uttalelse fra Fagforbundet.

Norsk Industri, og delvis LO-leder Gerd Kristiansen, har gitt uttrykk for at moderasjonen som forventes i årets oppgjør, «må» komme, ikke bare for å opprettholde, men bedre konkurranseevnen til industribedrifter som strever.

– Lønnsdannelsen må ta utgangspunkt i hva industrien tåler, og det er slik at vår konkurranseevne fortsatt er betydelig dårligere enn våre handelspartnere. Det må gjenspeile seg i årets lønnsoppgjør, sier Lier-Hansen til VG.

Splittelse

Denne oppfatningen har laget store rifter mellom forbund innad i LO. Fellesforbundet, som i hovedsak organiserer industriansatte, er langt på vei enig i at årets lønnsoppgjør må være ytterst beskjedent for å håndtere den vanskelige økonomiske situasjonen mange industribedrifter står i.

Samtidig går mange innlandsbedrifter så det suser. Splittelse blant industriforbundene har gitt andre, for eksempel forbund i offentlig sektor, vann på mølla. De støtter en langt mer offensiv strategi enn den Kristiansen til nå har formidlet.

Selv sier Kristiansen sier til VG at hovedgrunnen til reallønnsnedgangen i fjor var en lavere kronekurs som ga økte importpriser og dermed ekstra prisstigning.

– Dette gir en omfordeling som styrker bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter ute og hjemme, og dermed styrking av konkurranseevnen. Det bidrar til å lette omstilling til andre mindre oljeavhengige næringer. På lengre sikt og som et unntaksår vil det normalt styrke sysselsetting og gi økonomien mer solid lønnsevne, sier hun.

NHO-leder Kristin Skogen Lund mener at denne «unntakstilstanden» må fortsette i 2017.

– Norske bedrifter betaler ikke lenger vel 15 kroner hver gang konkurrentene betaler 10. Men de betaler fortsatt 13. Og selv om det høres ut som en kraftig forbedring, opplever norske bedrifter det stikk motsatte. Ettersom verden ikke lenger betaler mye for det Norge selger, og krever lite for det Norge kjøper.

– Vi må få et ytterst moderat oppgjør for alle grupper i år. Det vil si en lønnskostnadsvekst under våre handelspartnere. De lokale forhandlingene skal gjenspeile den enkelte bedrifts økonomiske situasjon, sier Kristin Skogen Lund.

Lønnsoppgjøret 2017 sparkes i gang 7. mars.

LO holder sitt representantskapsmøte i dag, tirsdag 21. februar. Der bestemmes retningslinjene som danner grunnlaget for de kravene LO vil stille arbeidsgiverne under årets oppgjør.

NHO har sitt representantskap 28. februar til 1. mars. Da vil den endelige forhandlingsposisjon deres foran årets mellomoppgjør bli vedtatt.