Svakeste vekst siden syttitallet

Etter nesten tre år med nedgang har utviklingen i norsk økonomi snudd, og de aller fleste pilene peker nå i positiv retning. Det har så godt som alle prognoser og barometre vist så langt i år. Statistisk sentralbyrås prognoserapport «Økonomiske analyser», publisert torsdag formiddag, er den seneste som føyer seg inn i den rekken.

Der slås det fast at «Norge står overfor en moderat konjunkturoppgang». Noen av de positive impulsene som bidro til å snu utviklingen etter den voldsomme nedturen i oljeprisen de seneste årene, som kronekursen, finanspolitikken og utviklingen i boliginvesteringene, vil imidlertid ikke fortsette å gi like positive impulser i årene som kommer, mener byrået.

• OVERBLIKK: Arbeidsmarkedet akkurat nå

«Rentene forblir derimot lave i lang tid og bidrar dermed til oppsvinget. Etter hvert vil også petroleumsinvesteringene bidra positivt,» skriver SSB. I tillegg har veksten internasjonalt tatt seg opp, noe som «borger for vekst over trendvekst».

Men «vi venter at oppgangen vil være en av de svakeste konjunkturoppgangene siden syttitallet,» skriver SSB.

– Oppgangen vi nå har begynt på blir veldig moderat, bekrefter SSB-forsker Thomas Von Brasch, som presenterte rapporten under en pressekonferanse torsdag.

Lavere ledighet

Rapporten tar også for seg arbeidsledighetsraten, som økte med om lag halvannet prosentpoeng i takt med konjunkturnedgangen fra 2014. I midten av 2016 var ledigheten på rekordhøye fem prosent ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Siden da har ledigheten falt og er kommet ned i 4,3 prosent.

En stor del av nedgangen skyldes at personer har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, som følge av både konjunkturelle forhold og en aldrende befolkning.

Framover venter SSB at konjunkturutviklingen bidrar til at sysselsettingen øker.

– Men arbeidsstyrken vil også trolig ta seg opp og dermed legge en demper på nedgangen i arbeidsledigheten. Beregningene våre gir en arbeidsledighet på 3,9 prosent i 2020, skriver SSB.

Høyere lønn

Samtidig som arbeidsledigheten gradvis kryper nedover, vil lønnsveksten i Norge øke, tror SSB.

Parallelt med den rekordhøye arbeidsledigheten i fjor, ble lønnsveksten rekordlav på 1,7 prosent. Inflasjonen førte til at det ble en reallønnsnedgang for folk flest.

Ifølge Von Brasch vil bedre lønnsomhet i industrien kombinert med fallende arbeidsledighet og lavere arbeidsinnvandring føre til at lønnsveksten tar seg betraktelig opp i år sammenlignet med i fjor. For inneværende år venter SSB at lønnsveksten blir på 2,4 prosent - på linje med lønnsoppgjøret arbeidstakerorganisasjonene kalte «ytterst moderat». Det anslås at prisstigning vil være lavere i år enn i fjor, og at oppgangen i reallønnen dermed blir på 0,3 prosent.

Arbeidstakerne har allerede varslet at et like moderat oppgjør ikke blir aktuelt neste år, ettersom prognosene for norsk økonomi viser stadig bedre tall. SSB anslår derfor at lønnsveksten vil øke ytterligere de kommende årene, til tre prosent i 2018 og fire prosent i 2020.