SLÅR TILBAKE: Unio-leder ragnhild Lied mener Stein Lier-Hansen i Norsk Industri framstår som angstbitersk i sin kritikk av offentlig sektor.

Foto

NTB-scanpix.

Unio-leder om Lier-Hansen

– Angstbitersk!

Publisert: 4. januar 2017 kl 20.41
Oppdatert: 11. november 2021 kl 11.23

– Det er ikke første gang jeg hører slike ting fra Stein Lier-Hansen. Men det er underlig at han gang på gang går til angrep på andre på denne måten, sier leder i Unio, Ragnhild Lied.

Det var i et lengre nyttårsintervju med Dagens Perspektiv onsdag denne uken, at administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, advarte mot økt kostnadsvekst i offentlig sektor og mot høy lønnsvekst drevet fram av ansatte i offentlige virksomheter. 

– Vi må langt ned på 2-tallet som resultat i lønnsoppgjørene i mange år framover, mener Lier-Hansen. Hele samfunnet må omstille seg, ifølge lederen i Norsk Industri.

Industrien har gjort jobben. Vi har økt produktiviteten og blitt mer effektive. Nå må det offentlige også levere, sa han.

«Skrekken er at lærere, sykepleiere og politifolk skal diktere lønnsutviklingen i Norge», sa Lier-Hansen, og understreket hvor viktig frontfagsmodellen er for norsk næringsliv.

LES MER:

Saken fortsetter under annonsen

Blokkerer debatt om frontfagene

Unio-leder Ragnhild Lied understreker at industrien er viktig for Norge. Men påpeker at det ikke er industrien alene som har bygd den norske velferdsstaten.

– Uten lærere, politi og sykepleiere hadde vi ikke hatt noen velferdsstat.

Debatten om frontfagsmodellen blir knebla. På sikt trenger vi en mer balansert modell

Lied etterlyser mer samarbeid og bedre balanse mellom privat og offentlig sektor.

– Begge sektorene er viktige og avhengige av hverandre. Det er nødvendig med et godt samarbeid mellom sektorene.  Lier-Hansens utspill i Dagens Perspektiv hindrer jo et bedre samarbeid.

Unio-lederen mener Stein Lier-Hansen prøver å blokkere en debatt om frontfagsmodellen. Systemet der det er organisasjonene i den konkurranseutsatte industrien som starter et hvert lønnsoppgjør og der resultatet av forhandlingene i for frontfagene danner grunnlaget for resten av lønnsoppgjørene.

Saken fortsetter under annonsen

– Lier-Hansens utspill er kanskje et uttrykk for at frontfagene står sandgrunn? Men frontfagene har jo fortsatt en framtredende posisjon. Jeg skjønner ikke hva han er redd for, sier Ragnhild Lied.

– Er du enig i at frontfagene fortsatt bør ha samme framtredende rolle som i dag?

– Vi må ta inn over oss at industrien hadde en helt annen posisjon i samfunnet da frontfagsmodellen ble etablert, enn hva som er tilfellet i dag, sier Lied.

Hun er klar over at en rekke utvalg og utredninger har pekt på fordelene frontfagsmodellen har hatt for Norge, og erkjenner at modellen står sterkt. Like vel mener hun det må være lov å diskutere dette.

–Debatten om frontfagsmodellen blir knebla. Men det bør være en debatt om dette. På sikt trenger vi en mer balansert modell, mener Ragnhild Lied.

Det blir ikke bare feil. Det er trist

Lied mener frontfagsmodellen på sikt vil bli utdatert.

Saken fortsetter under annonsen

– Den hindrer for eksempel likelønnsutvikling, noe «alle» er enig i er viktig, sier hun.

– Hvordan hindrer den likelønnsutvikling?

– De store kvinnegruppene jobber gjerne i kommunesektoren. I barnehage, skolen eller innen pleie og omsorg. Dersom frontfagene til stadighet setter stramme rammer for lønnsoppgjørene, vil ikke disse gruppene få noen mulighet til å komme på linje med sammenlignbare arbeidstakergrupper i privat sektor.

– På sikt trenger vi å få på plass en mer balansert modell, som kan ta inn over seg nye utfordringer og som gir bedre muligheter for å dekke andre gruppers behov enn kun industriens, sier Unio-lederen.

Angstbitersk argumentasjon

Ragnhild Lied synes Stein Lier-Hansen framstår som angstbitersk i sin tirade mot offentlig sektor og offentlige arbeidstakere. 

Hun framhever også at selv om det kan bli trange tider for industrien i framtiden, vil det høyst sannsynlig være behov for å rekruttere flere hender i offentlig sektor.

Saken fortsetter under annonsen

– Industrien er jo også avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Det virker som om Lier-Hansen nærmest utdefinerer offentlig tjenesteproduksjon som irrelevant. Det blir ikke bare feil. Det er trist, sier Lied.

Sint og redd?


angstbitersk – som er aggressiv på grunn av redsel eller følelse av egen svakhet

«ledelsen reagerte angstbitersk på kritikken» (bokmålsordboka)

Unio-lederen viser selv til økonomisk teori for å underbygge sine argumenter.

Ifølge klassisk økonomisk teori er det slik at lønnsvekst må ha sammenheng med produktivitetsvekst. Hvis ikke bruker man penger man ikke har.

Dette er Stein Lier-Hansens hovedpoeng når han advarer mot for høy kostnadsvekst i offentlig sektor.

Lik produktivitetsvekst for alle?

Ragnhild Lied har imidlertid lest sin Baumol.

Saken fortsetter under annonsen

William Baumol er en framtredende amerikansk samfunnsøkonom som har gitt sitt navn til teorien om den såkalte Baumol-effekten – om stigende lønnsvekst selv med uforandret produktivitet.

Når industrien utvikler nye teknologiske og innovative løsninger, kan den produsere mer effektivt med færre ansatte. Dermed man har råd til å øke lønningene i takt med produktivitetsveksten.

Foto

FIN GJENG: Til og med de ansatte i industrien vil ha behov for tjenstene disse folka leverer innimellom. (Foto: Dreamstime).

Så har man det Baumol kaller «the stagnant sector», blant annet tjenesteytende offentlige virksomheter som ikke har samme muligheten til å øke produktiviteten ved å investere i ny teknologi eller å jobbe mer effektivt enn før. Baumols favoritteksempel er en strykekvartett som spiller verker av Beethoven. Den trenger akkurat like mange musikere i dag som på 1800-tallet. Men til tross for at produktiviteten ikke har økt, har lønnsnivået til musikere likevel holdt noenlunde følge med lønnsnivået til industriarbeidere.



Det samme ser vi innenfor politiet, helse og utdanning, der man er nødt til å øke lønningene i samme takt som industrien for å kunne konkurrere om kompetente ansatte, men der den underliggende produktivitetsutviklingen isolert sett ikke kan forsvare lønnsøkningene på samme måte som i industrien.

Ragnhild Lieds poeng er at det blir feil å kreve samme type produktivitetsvekst for flere av de offentlige tjenestene som man kan i industrien.

– Skal industrien alene få definere de sentrale begrepene i arbeidslivet? Skal de definere hva som skal til for å skape god forskning? God utdanning, helsetjenester og politi?

– Dette snakket om produktivitetsvekst for alle, bremser konstruktive og viktige diskusjoner om framtiden for både norsk arbeidsliv og den norske velferdsstaten.

Det er ikke bare Stein Lier-Hansen og norsk industri som bidrar i dette samfunnet

– Når har vi i Unio vært så veldig vanskelige for industrien egentlig? spør hun.

– Vi har forståelse for økonomi og samfunnsutvikling vi også. Selvsagt er industrien viktig. Selvsagt er det viktig at privat sektor tjener penger.

– Men det må gå an å ha et balansert forhold mellom privat og offentlig sektor, sier Ragnhild Lied.

Hun fortsetter:

– Industrien utvikler seg, omstiller seg og skaper innovasjon. Men det hadde ikke skjedd dersom de som driver denne industrielle utviklingen ikke hadde gått på en skikkelig skole og fått seg en utdanning. Er liksom ikke de som har gjort jobben, og skapt disse flotte industrifolkene noe verdt?

– Det er vel greit for Stein Lier-Hansen at barna hans går i barnehagen eller at foreldrene hans kan få sykehjemsplass?

– Det er ikke bare Stein Lier-Hansen og norsk industri som bidrar i dette samfunnet, konstaterer Ragnhild Lied.