Kari Sollien har ledet Akademikerne i et drøyt år. Denne måneden passerte organisasjonen 200.000 medlemmer.

Foto

Ole Berg-Rusten/ NTB Scanpix

Akademikerne snart like stor som YS

Publisert: 14. desember 2017 kl 10.23
Oppdatert: 14. desember 2017 kl 10.23

Denne måneden bikket hovedsammenslutningen Akademikerne, med sine 13 medlemsforeninger for folk med høy utdanning, for første gang 200.000 medlemmer. Det opplyser organisasjonen i en pressemelding.

– Det er en milepæl og vi skal jobbe beinhardt for å fortsette å vokse. I et arbeidsmarked som endrer seg raskt er jeg overbevist om at det er viktigere enn noen gang å være organisert i en fagforening, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Akademikerne ble stiftet i 1997, og er dermed den yngste av arbeidstakerorganisasjonenes hovedsammenslutninger. De har likevel rukket å farge det norske arbeidslivet, ikke minst det seneste drøye året.

Siden i fjor høst har organisasjonen nemlig vært gjennom både streik, rikslønnsnemnd og arbeidsrettsaker. Den viktigste kampen de har kjempet har handlet om sykehuslegenes medbestemmelsesrett og arbeidstidsordninger. Mot ekspertenes spådommer, gikk de tidligere i høst seirende ut av arbeidsrettsaken mot Spekter.

I tillegg til seieren i retten, kan de altså se ut som at Akademikerne har vunnet medlemmer på sin innbitte kamp.

Med et medlemstall over 200.000 puster organisasjonen, som blant annet inkluderer Legeforeningen og Norsk Psykologforening, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i nakken. Sistnevnte oppgir et medlemstall på 215.000, men risikerer å miste nesten 3000 av dem i løpet av våren, grunnet et opprør blant Statoils oljeansatte.

Saken fortsetter under annonsen

Lavere andel organiserte

LO og Unio er de to største organisasjonene i landet.

Den seneste oversikten fra SSB (april), basert på frivillig rapportering i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, viser at tallet på medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner øker jevnt. I 2003 var det 1,5 millioner organiserte, mens det i 2016 er 1,8 organiserte. Fra 2015 til 2016 økte medlemsmassen med 20.000.

Organisasjonsgraden, derimot, beveger seg i motsatt retning - som i resten av Europa. De organiserte utgjør en mindre og mindre del av den totale arbeidsstyrken. En mindre del av arbeidstakerne i Norge er organisert i dag, enn tilfellet var tidlig på 90-tallet.