AFP mest vanlig blant pensjonister med lav inntekt
Dette henger sammen med forskjeller i arbeidsdeltakelse og pensjonsopptjening mellom kjønnene, skriver Statistisk sentralbyrå i en fersk rapport.
Blant alderspensjonistene er privat AFP vanligst blant de med relativt lave inntekter, men sammenlignet med alle 66-åringer er de ofte i øvre del av inntektsfordelingen.
Liten del av 66-åringes inntekt
Personer født i 1949 kunne ta ut privat AFP fra fylte 62 år. 1949-kullet består av rundt 55.000 personer bosatt i landet ved slutten av 2015.
Litt over en tredel av disse tok ut alderspensjon dette året, mens 7.500 eller 14 prosent tok ut privat AFP. Dette kullet skiller seg ikke nevneverdig fra yngre årskull som har mulighet til å ta ut alderspensjon.
Pensjonsreformen skulle medvirke til et lengre yrkesløp i takt med at forventet levealder øker i befolkningen, og innførte blant annet fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år.
Privat AFP gir et relativt lavt, livslangt tillegg til alderspensjonen som fritt kan kombineres med arbeid uten avkortning.
SSB har delt inn alle personer født i 1949 i ti like store grupper, desiler, etter inntekt etter skatt. Desil 1 er tidelen med lavest inntekt etter skatt og desil 10 er den tidelen med størst inntekt.
Kapitalinntekter er primært blant personer i toppen av fordelingen, mens uføretrygd er viktigste inntektskilde blant dem med lavest inntekt. Uføretrygden utgjør over halvparten av samlet inntekt for de tre laveste desilene.
Betydningen av yrkesinntekt øker jevnt oppover i desilene. Privat AFP er ikke en viktig del av inntekten i noen av desilene, men de gjennomsnittlige beløpene er størst i de øverste.
Flere pensjonister blant de med høye inntekter
En forutsetning for å kunne ta ut privat AFP er at en også tar ut alderspensjon fra folketrygden.
I alt mottok 19.400 personer alderspensjon i kullet i 2015, 72 prosent av disse er menn. Andelen menn blant de 7.500 private AFP-mottakerne er omtrent den samme.
- LES OGSÅ: Nye pensjonister spekulerer i tidlig død
Andelen som mottar alderspensjon er i hovedsak jevnt stigende oppover i desilene, fra under én av ti i desil 1 til nesten tre av fire i desil 10.
Andelen mottakere av privat AFP øker også etter hvert som man beveger seg opp i desilene, fra 1 prosent for personene i desil 1 til mer enn 25 prosent i desil 10.
De med de laveste inntektene har i liten grad privat AFP. I desil 3 til 6 er andelen alderspensjonister med privat AFP relativt høy.
Lave inntekter
En desilfordeling på de 19.400 som tar ut alderspensjon gir en inntektsfordeling med en høyere gjennomsnittlig samlet inntekt i alle desiler.
For eksempel er median samlet inntekt 381 000 kroner i kullet som helhet, mens den er 589 000 kr blant de som tar ut alderspensjon.
- LES OGSÅ: Norge på topp i pensjonsindeks
I fordelingen blant alderspensjonister ser SSB på andelen i hvert desil som også mottar AFP. Andelen av alderspensjonistene som også mottar AFP er høyest i de nederste desilene.
I desil 2 mottar for eksempel flere enn 6 av 10 alderspensjonister privat AFP. Også for kvinner er andelen med AFP jevnt fallende med stigende inntekt.