2016 ble regjeringens minst «produktive» år

Siden vekst i hvor mye vi lager med den tiden vi setter av til jobbing er essensielt for langsiktig økning i levestandarden, var Produktiviteteskommisjonen prestisjeprosjektet som skulle legge premisser for mye av  regjeringens reformer. 

Ledet av professor Jørn Rattsø og befolket av en rekke eksperter som senere har endt opp i påvirkerroller, viste kommisjonen ikke bare at den viktige produktivitetsveksten hadde falt over tid, fra et snitt på godt over tre prosent i året til under ett prosent i året, men også at flere ting måtte til for å få produktiviteten opp igjen. 

Tilsynelatende hadde regjeringen økonomien med seg. De første årene var det tegn til at et mål på produktiviteten: hvor mye varer og tjenester som skapes i fastslandsøkonomien per utførte timeverk, var på vei opp fra de rekordlave nivåene under den rødgrønne regjeringen mellom 2006 og 2011. Dette var år hvor finanskrisen slo hardt ut, og den store arbeidsinnvandringen fra EU tok til for alvor. 

Vi har nettopp vært igjennom en kraftig nedtur i oljebransjen. Det rammer også arbeidsproduktiviteten på fastlandet

2012 og 2013 så relativt høy vekst i produktiviteten med rundt 2 prosent hvert år, og siden tikket det inn tall rett under en prosent i året som ikke var strålende, men til å leve med siden utviklingen gjerne var enda lavere i andre land. 

Men i fjor ble trenden brutt. I 2016 endte produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien på 0,1 prosent som er ett av de laveste nivåene noensinne.

Færre strukturreformer

I perspektivmeldingen som regjeringen la frem i forrige uke, vises det til at det har vært færre strukturreformer på 2000-tallet enn det var på 1990-tallet som en forklaring på nedgangen det siste tiåret. Arbeidsinnvandringen må også ta sin del av skylden. Arbeidskraften som har kommet til, har i stor grad gått inn i mindre produktive næringer som bygg og anlegg, hotell og restaurant og renhold.

Men det kan ikke forklare hele bildet. De siste årene har arbeidsinnvandringen dalt, og flere av regjeringens reformer har vært innført i minst ett år allerede. 

– Vi har nettopp vært igjennom en kraftig nedtur i oljebransjen. Det rammer også arbeidsproduktiviteten på fastlandet, sier sjeføkonom i Nordea Kjetil Olsen.

Han viser til at det kreves svært lite arbeidskraft for å pumpe opp olje, så nedgangen har ikke rammet så mange på sokkelen. Nedgangen har vært mye tøffere for de mange ansatte i oljeservice som inngår i fastlandsøkonomien. 

– I nedbyggingsfaser blir det lavere produktivitet, det er en slags automatikk i det, sier han. 

På grunn av den lave oljeprisen ligger mye kapital som rigger og supplyskip uvirksomme.

–Dette er kapital som vanligvis bidrar til å holde produktivitetsnivået svært høyt. Når de ikke har noe å gjøre, faller også produktiviteten en del, forklarer Olsen.

Trenger investeringer

Han tror den verdensomspennende trenden med fallende produktivitetsvekst kanskje skylles at det investeres mindre enn før. En grunn kan være at man investerte for mye før krisen. 

– Jeg tror ikke vi er dummere eller mindre interessert i å gjøre ting mer effektivt. Når det investeres mindre, blir også veksten i kapital bak hver arbeider mindre, og det kan gi utslag. 

Debatten innad i økonomikretser om den dalende produktivitetsveksten nærmer seg sitt 10. år, og fortsatt er det lite tegn til enighet.

– Vi ser jo en trend. Stadig mer av veksten i sysselsetting skjer i tjenesteytende virksomhet, sier Olsen.

Nye store bedrifter, som for eksempel Google, kan lage produkter som folk vil ha uten særlig mye arbeidskraft og kapital.

– Vi har nok TVer, nå er det personlig trener vi vil ha, og det trengs lite kapital for å skape denne tjenesten, sier han. 

Arbeidsmarkedets jernlov

Over tid må ikke veksten i lønningene justert for prisveksten hvert år , den såkalte reallønnen, avvike for mye fra produktivitetsveksten. Men de siste seks årene er det nettopp det som har skjedd. Mens vi var om lag syv prosent mer produktive i 2016 enn i 2010, hadde vi økt realønnen med over 15 prosent.

– Over tid vil man ikke kunne lage slike store gap, det vil svekke konkurranseevnen til eksportbedriftene, sier Olsen.

Norges konkurranseevne sammenlignet med EU har også svekket seg kraftig de siste tiårene. Men ved siste måling var sitausjonen noe bedre på grunn av svekkelsen av den norske kronen mot euroen, som også spiller inn.