En av tre kvinnelige flyktninger kan forsørge seg selv etter åtte år

Inntektene til flyktninger som kom til Norge for 16 år siden har økt etter antall år de har bodd i landet, men stopper vanligvis opp etter åtte år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Flyktningenes evne til å forsørge seg selv er en utfordring for både samfunnet og den enkelte.

Les også: – En har mislyktes fra dag én dersom jobbtilbud blir veldedighet

Flyktninger får opphold i Norge med bakgrunn i beskyttelsesbehov, og det stilles dermed ikke krav om selvforsørgelse for å få innvilget oppholdstillatelse.

SSB har fulgt gruppen av primærflyktninger og deres familie som har kommet til Norge for første gang i 2000 og observert deres inntekt fram til 2014.

Felles for alle gruppene, uavhengig av innvandringsbakgrunn, utdanningsnivå og kjønn, er at selvforsørgelsen øker betydelig over tid de første årene innvandrerne bor i Norge.

Deretter kan det se ut som at selvforsørgelsesandelen når en form for et tak etter omkring åtte år i Norge for flere av gruppene.

Dette gjelder særlig kvinnelige flyktninger, men også kvinnelige familieinnvandrere med tilknytning til primærflyktning.

Økonomisk selvstendige

Selv om bare 35 prosent av de kvinnelige flyktningene var selvforsørget etter åtte år, viser tallene at kvinnene var mer økonomisk selvstendige med økt botid.

For primærflyktningene som innvandret i 2000, finner SSB at andelen selvforsørgede kvinner stiger med økt botid i Norge, fra omkring 10 prosent i 2001 til omkring 35 prosent i perioden 2008–2014.

Blant kvinnelige primærflyktninger som ankom Norge i 2000, er det dermed bare omkring en av tre som har så stor yrkesinntekt at de kan forsørge seg selv etter mer enn åtte års oppholdstid.

Vi finner dermed at kvinnelige flyktninger typisk tilhører lavinntektsgruppene i samfunnet, selv om det finnes noen relativt få som har høye inntekter.

Andelen kvinnelige flyktninger med inntekt dobbelt så stor som underholdskravet stiger jevnt og trutt over hele perioden vi ser på, opp til omkring 10 prosent i 2014.

Øker med botid

Blant mannlige flyktninger er utviklingen over tid noe forskjellig fra den vi fant for kvinner. Andelen selvforsørgede menn stiger fra omkring 40 prosent i 2002 til snaut 60 prosent i 2008, før den synker gradvis til omkring 45 prosent i 2014.

Årsakene til denne utviklingen for mannlige flyktninger kan ikke SSB svare på. Noe er kanskje knyttet til konjunktursituasjonen.

Ellers finner SSB at mannlige flyktninger gjennomgående tjener mer enn kvinnelige flyktninger. Snaut en av fem menn tjener i siste halvdel av perioden vi ser på, mer enn dobbelt så mye som underholdskravet, mot i underkant av en av ti kvinner.

Kvinner med bare grunnskoleutdanning skiller seg ut ved å ha den laveste selvforsørgelsesandelen, aldri over omkring 35 prosent. Menn med grunnskole har sterk vekst i selvforsørgelse fram til omkring 2008, deretter faller andelen til vel 40 prosent i 2014.