– Lykkes ikke med psykisk syke uten jobb

Mye tyder på at man kunne fått til mer for denne gruppen dersom tiltakene fra Nav og primærhelsetjenesten hang bedre sammen, mener Hans Christian Holte.

Det gjenstår mye arbeid med jobbmestring for personer med lettere psykiske lidelser uten jobb, innrømmet Nav-direktør Hans Christian Holte under «Velferdkonferansen» hvor årets tema nettopp handlet om psykisk helse, utenforskap og arbeid.

Primærhelsetjenesten i kommunene har vært den naturlige samarbeidspartneren for Nav for å hjelpe de med lettere psykiske lidelser tilbake i arbeid.

– Det er mye dialog i kommunene mellom primærhelsetjenesten og Nav-kontoret om bedre tjenester for denne gruppen. Men så langt har vi ikke lykkes med et felles og systematisk utviklingsarbeid på dette området for å få en tjeneste som fungerer i større skala, sier Holte.

Nav-direktøren ønsker seg likere forventinger og prioriteringer i helsetjenesten og Nav.

– Vi må fortsette med kompetansebygging og kvalitetssikring for å få en god modell på tvers av to tjenester. I tillegg er vi nødt til å finne gode løsninger for hvordan vi skal få delt data mellom tjenestene.  

Dette fungerer

Mange med psykiske lidelser mottar både tjenester fra helsetjenesten og fra Nav. Mye tyder på at man kunne fått til mer for den enkelte dersom disse tilbudene hang bedre sammen.

Forskning viser at kombinasjonen av kognitiv terapi og jobbrettet bistand hjalp flere i arbeid og hadde gode langtidseffekter.

– Denne kunnskapen må vi ta med oss videre og tenke helhetlig, sier Holte.

Erfaringen fra Navs jobbspesialister er at det er store variasjoner i tilbudet på helsesiden til denne gruppen. Tilbudene varierer mye fra kommune til kommune.

– Det gjør det vanskelig og komplisert å få en felles modell for hvordan dette skal forgå lokalt. Vi trenger mer systematikk og en større satsing på utprøving og evaluering av modeller på dette område. Vi må finne noen eksempler på hva som kan være den gode modellen å gå videre med.

Dette mener Holte kan være et godt grunnlag for å utvikle tjenestene fremover.

– Det handler om å spre de gode eksemplene og samarbeidene. Det bør skje gjennom en felles strategi mellom Nav og helsevesenet, sier han.

Psykiske lidelser

To tredjedeler av unge på arbeidsavklaringspenger har lettere psykiske lidelser.

– Denne gruppen mangler gode samhandlingsløsninger mellom helse og Nav. Målet er at denne gruppen skal få tjenester som henger sammen og som hjelper dem i arbeid, sier Holte.

Han forsikrer at arbeids- og sosialdepartementet har blikket på dette i den varslede stortingsmeldingen om utenforskap.

Tjenestene til arbeidsledige med lettere psykiske lidelser ligger ofte i skjæringspunktet mellom helsetjenesten og Nav.

– Det er ikke lett å få de store offentlige sektorene til å samarbeide. Ulik organisering, ulike oppdrag, krav, tildelingsbrev og ulike eierskap er noen av de systemiske hindringene for å få til godt samarbeid.

Holte tror løsningen på dette problemet er at partene blir enige om hva forventingene til samarbeidet er.

– Vi må ikke underkjenne viktigheten av felles rammer for finansiering og prioriteringer. Det er viktig for å gjøre samarbeidet mer bærekraftig og helhetlig på tvers av regioner.

Godt samarbeid i nord

Et av tiltakene Holte trakk fram under konferansen var initiativet «HelseIArbeid». Dette tiltaket skal være helsefremmende og forebyggende på arbeidsplassene og gi mulighet til individrettet og tverrfaglig utredning og avklaring som ser på hvilke muligheter som ligger på arbeidsplassen. Dette tiltaket har eksistert siden 2016.

Troms og Finnmark og Nordland er eksempler fylker som har fått til et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Nav med dette tiltaket. Det er forsket på bedriftssiden og den individuelle delen av tiltakene.

– Det er viktig at denne kunnskapen blir utviklet videre slik at vi kan få bedre tilbud og at vi får spredt dette. Det er piloter i drift i andre regioner, men ikke i alle. Målet er at dette tilbudet skal gis over hele landet, sier han.

Et annet vellykket tiltak har vært individuell jobbstøtte (IPS), som har gått fra åtte piloter i 2013 til 100 IPS-tjenester i dag og 400 IPS-jobbspesialister. I 2020 var det 3000 mennesker som mottok denne tjenesten.

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene er engasjert i den faglig videreutvikling og i Nav er det fem ressurssentre som driver med opplæring og kurs.

– Det er for få Nav-kontor som i samarbeid med helsetjenesten kan tilby IPS, til tross for stadig større etterspørsel, sier Holte.

Ikke aktive søkere

Til neste år spår Nav at det fortsatt  vil være svakere etterspørsel etter arbeidskraft. Et av problemene er at et høyt antall permitterte ikke anser seg selv som jobbsøkere.

– Det blir for stor passivitet. Vi råder de som er permitterte til å gjøre en realistisk vurdering av hvor sannsynlig det er at de kommer tilbake til nåværende arbeidsgiver. Se på andre muligheter og tenke kompetanseutvikling.

Holte understreker at regjeringen har gjort det mulig å kombinere dagpenger med kompetansetiltak.

En annen utfordring er at mange ledige har svak kompetanse, ikke fullført videregående eller har svake norskkunnskaper. Denne gruppen etterspør sjelden tilbud om utdanning.

Holte ønsker derfor å få et tettere samarbeid med fylkeskommunene for å finne måter å bidra til mer formell utdanning og oppgradering av fagkompetanse.

– Koronakrisen slår skjevt ut i befolkningen. Vi ser at en stor andel permitterte nå har kommet tilbake i arbeidslivet, mens de som ikke har kommet tilbake er de som er overrepresentert med svake norskkunnskaper og lav utdanning, sier han

En annen utfordring for Nav handler om at en rekke arbeidsgivere som har vært aktive i inkluderingen sliter med svikt i markedet og permitteringer. Det er med andre ord en mismatch mellom etterspørsel og tilbud i arbeidsmarkedet.

Hard konkurranse

Holte forklarer at det har vært større vekst i antall brukere enn tilførsel av ressurser i førstelinja.

Tiltaksopptrapping fra Nav kan derfor ta tid på grunn av smittevernhensyn og tilgang på gode tiltaksplasser.

– Det er en vanskelig situasjon. Vi har fått mange arbeidssøkere som relativt sett er godt kvalifiserte. Disse konkurrerer nå på samme nivå om jobbene som de gruppene som vi over tid har prøvd å inkludere i arbeidslivet, sier Holte

Tidlig i mars hadde Nav et godt samarbeid med partene i arbeidslivet om å ta inn grupper av mennesker med spesielle behov.

– At det nå er flere kvalifiserte arbeidsløse er en trussel mot det vi har fått til. Det har blitt en tøffere konkurranse blant de mange som har blitt permitterte.

Prioriterer svake grupper

Navs prioritet er å holde blikket på de gruppene de har sagt at de skal prioritere. Innsatsen i 2021 vil derfor særlig bli rettet mot de som går på arbeidsavklaringspenger, ungdom, innvandrere, personer som har stått lenge uten arbeid og de med hull i CV-en.

– Ordinære arbeidssøkere får digitale tjenester og digital oppfølging, samt kvalifisering med dagpenger. Permitterte må utnytte muligheten til kvalifisering med dagpenger og alvorlig vurdere om arbeidsgiver fortsatt vil ha behov for dem, sier Holte.

Selvbetjening og digitale løsninger vil være førstevalg for arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Nav skal også prioritere virksomheter med størst potensial for redusert sykefravær og som forplikter seg til nødvendig innsats.

– Vi vet av erfaring at en økning i antall uføretrygdede ofte er resultatet av økt ledighet, sier Holte.

Allerede utdaterte tall

Navs arbeidsmarkedsprognose viser at vi til neste år vil ha 95.000 helt ledige, dette utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken.

I år har det vært 141.000 ledige og arbeidsledigheten har ligget på rekordhøye 5,0 prosent.

– Arbeidsledigheten er mer enn halvert siden mars i år.

I slutten av mars var det 300.000 registrerte arbeidsledige og arbeidsledigheten lå på rekordhøye 10,3 prosent. Ledighetstallene begynte å krympe allerede i slutten av april. I oktober var den halvert til 3,7 prosent.

– Mot slutten kom mange av de permitterte tilbake i arbeid, mens det har vært en liten vekst i antall nye ansatte. Noen av årsakene til dette kan være at arbeidstakere har gått av med pensjon eller begynt å studere.

Nav-sjefen forventer at arbeidsledigheten som har minket siden sommeren vil fortsette å gå ned de neste to årene.

– Det går sakte før vi er tilbake til hvordan arbeidsmarkedet så ut før mars. Sysselsettingen går opp, men det vil ta tid å komme tilbake til normalen.

I 2022 spår Nav at arbeidsledigheten vil bli redusert til 3,0 prosent, litt høyere enn i fjor da andelen lå på 2,3 prosent.  

I år har det vært en negativ sysselsettingsvekst på -0,8 prosent. Nav spår at sysselsettingsveksten vil øke forsiktig med 0,1 prosent til neste år og 1,0 prosent i 2022.

– De siste to ukene har det blitt innført nye, inngripende tiltak, spesielt i Oslo og Bergen. Det vil slå ut på permitteringsstatistikken i år. Prognosene våre fra forrige uke er allerede utdaterte, sier Holte.

Slakt arbeidsmarked

Andre europeiske land er enda hardere rammet av koronapandemien enn det Norge er. Det betyr at europeisk etterspørsel etter norske varer er blitt redusert. Dette treffer arbeidsmarkedet og økonomien vår.

– Nedgang i oljeinvesteringer vil ramme norsk industri til neste år. Det vil være tøffe tider for luftfarten og reiselivet i flere år fremover. Oppsigelser og permitteringer treffer disse bransjene hardt, sier Holte.

Nav-direktøren peker likevel på noen positive trekk som viser at vi beveger oss i riktig retning. Deriblant statsbudsjettet. Den siste tiden har det kommet en rekke økonomiske tiltak til bedrifter.

– Det vil redusere nedturen og bidra til at flere virksomheter overlever.