DEL AV INKLUDERINGSDUGNADEN: Lønnstilskudd har vært en viktig del av inkluderingsdugnaden. Inkluderingsdugnaden er en del av Jeløya-plattformen, og har som mål å få flere i arbeid. Her fra oppstartkonferansen i juni i 2018.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
– Lønnstilskudd kan virke mot sin hensikt
– Lønnstilskudd virker ikke gjennomtenkt. Mange av dem man bruker pengene på, vil klare å komme seg i jobb på egen hånd, mens grupper som trenger tett og bred oppfølging, risikerer å havne på unødvendig sosialhjelp og uføretrygd. Inkluderingsdugnaden er for de sterkeste, sier Jon Qvortrup, spesialrådgiver i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering.
Bransjeforeningen er knyttet til NHO og organiserer mer enn hundre arbeidsinkluderingsbedrifter.
Lønnstilskudd er en viktig del av regjeringens inkluderingsdugnad, som ble lansert i fjor. «Lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid», skriver regjeringen i en omtale av dugnaden.
Lønnstilskudd virker ikke gjennomtenkt. Mange av dem man bruker pengene på, vil klare å komme seg i jobb på egen hånd.
Tall fra Nav viser at bruken av lønnstilskudd har økt kraftig de siste årene.
I Erna Solbergs tid som statsminister er bruken er lønnstilskudd fordoblet, skrev Dagens Perspektiv i fjor. Siden 2013 er Navs totale utgifter til lønnstilskudd økt fra 800 millioner kroner i året til 1,5 milliarder. Det tilsvarer rundt 180.000 kroner per bruker.
BEKYMRET FOR DE SVAKESTE GRUPPENE: Jon Qvordrup i Arbeid & Inkludering mener lønnstilskuddsordningen må innrettes på en slik måte at det ikke er de som allerede står nær arbeidsmarkedet som får hjelp. 
Arbeid & Inkludering konstaterer at arbeidsmarkedstiltak er et knapphetsgode, og er bekymret for at den økte satsingen på lønnstilskudd gjør at andre tiltak for mer utsatte grupper blir prioritert ned.
Anbefales av Sysselsettingsutvalget
Sysselsettingsutvalget, som på oppdrag fra regjeringen har utredet hvordan man kan øke sysselsettingen i Norge, peker på lønnstilskudd som et viktig virkemiddel for å få flere i jobb.
Les også: Inkluderingsdugnaden: Regjeringen ber næringslivet bidra
Qvortrup poengterer at lønnstilskudd også kan være positivt.
– Men for at økt bruk av lønnstilskudd skal fungere etter hensikten, er det flere forutsetninger som må være på plass, det er de ikke i dag, sier han.
Tre konsekvenser av dårlig bruk
Han trekker frem tre negative konsekvenser som kan oppstå dersom lønnstilskudd brukes på gal måte.
– For det første risikerer man å utbetale lønnstilskudd til personer som ville blitt ansatt uansett, sier han.
Inkluderingsdugnaden er for de sterkeste.
En svensk undersøkelse viste for eksempel at hver tredje person som fikk jobb med lønnstilskudd, hadde fått jobb uavhengig av lønnstilskuddet.
– Dette er bortkastede penger for det offentlige, mener Qvortrup.
– For det andre kan man risikere at den som blir ansatt med lønnstilskudd, blir ansatt i stedet for en ordinær arbeidssøker. Dermed kan ordinær arbeidskraft bli fortrengt av statlig subsidiert arbeidskraft.
Han mener dette er en utilsiktet konsekvens som reduserer ordningens samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
– For det tredje kan lønnstilskudd virke konkurransevridende. Bedrifter som får lønnstilskudd til sine ansatte, gis et fortrinn fremfor bedrifter som må stå for lønnskostnadene selv, avslutter han.
Ifølge Qvortrup er det rimelig å tro at de negative konsekvensene reduseres ved å gi tilskuddet til dem som står lengst fra arbeidsmarkedet.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
Lønnstilskudd
- Lønnstilskudd fra Nav skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid for personer som har problemer med å få eller beholde en jobb på vanlige vilkår.
- Lønnstilskudd er en støtteordning for arbeidsgivere, og det er arbeidsgiver som må søke om lønnstilskuddet.
- Arbeidstakeren er ansatt på ordinære lønns- og arbeidsvilkår i perioden med lønnstilskudd. Lønnstilskuddet skal kompensere for lavere produktivitet.
- Lønnstilskudd kan være midlertidig eller varig.
Kilde: Nav
Lønnstilskudd i tillegg til andre tiltak
Arbeid & Inkludering mener lønnstilskudd må komme i tillegg til andre kompetansehevende tiltak.
– Det er generelt en overdreven tro på at det holder å få en fot innenfor for å få varig jobb. Mange som står langt unna, kunne hatt god bruk for lønnstilskudd, men da i kombinasjon med andre målrettede tiltak. Lønnstilskudd løser i seg selv ikke underliggende problemer som manglende lese- og skriveferdigheter eller psykisk lidelse. sier han.
Faren for at man da faller ut av arbeidslivet igjen når lønnstilskuddet opphører, er ganske stor.
– Med lønnstilskudd forsvinner arbeidssøkeren ut av Nav-systemet en stund, men uten at det er tatt tak i de substansielle problemene arbeidssøkeren måtte ha. Faren for at man da faller ut av arbeidslivet igjen når lønnstilskuddet opphører, er derfor ganske stor.
God arbeidsevnevurdering viktig
Qvortrup mener det er avgjørende at Nav er i stand til å plukke ut de av sine brukere som har mest nytte av tilskuddet. Det innebærer blant annet at Nav må gjennomføre gode arbeidsevnevurderinger av den enkelte kandidaten.
– Både Proba samfunnsanalyse og Riksrevisjonen har påpekt at Nav ikke får til denne type vurdering. Den er ikke god nok rett og slett, og da blir treffsikkerheten på lønnstilskuddet for lav. Å bruke mer penger på lønnstilskudd før man har tatt tak i dette problemet er å begynne i feil ende, sier han.
Det er avgjørende at Nav er i stand til å plukke ut de av sine brukere som har mest nytte av tilskuddet.
Han mener at et annet problem er måten Nav presses på resultater.
– Det er riktig å stille resultatkrav til Nav, men det må ikke gjøres slik at Nav-veiledere gis et incentiv til å bruke lønnstilskudd på dem det er enklest å få i jobb. Slik er det i dag, sier han.
Deler ikke bekymringen
Knut Røed er økonom og forsker på Frichsenteret ved Universitetet i Oslo, og var med i ekspertgruppen i Sysselsettingsutvalget. Han deler ikke bekymringene til Arbeid & Inkludering.
– Det forekommer nok at lønnstilskudd gis til personer som hadde klart seg bra uten. De fleste effektstudier tyder likevel på at lønnstilskudd er det mest effektive arbeidsmarkedstiltaket for å hjelpe folk inn i ordinært arbeid, og i Norge bruker vi dette heller for lite enn for mye, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
LØNNSOMHET: – Man må gjøre det ulønnsomt å støte folk ut av arbeidslivet, mener forsker Knut Røed. Ida Kristine Holm
Han presiserer at forslagene fra Sysselsettingsutvalget dessuten dreier seg om at lønnstilskudd kun skal brukes som en tidsbegrenset ordning, altså midlertidig lønnstilskudd.
– For personer med varig nedsatt arbeidsevne anbefaler vi i stedet kombinasjoner av arbeid og gradert uføretrygd, sier Røed.
Arbeids- og sosialdepartementet deler heller ikke bekymringene til Arbeid & Inkludering.
For personer med varig nedsatt arbeidsevne anbefaler vi uansett kombinasjoner av arbeid og gradert uføretrygd.
I et innlegg i Klassekampen i juli poengterte daværende statssekretær Chistl Kvam at de fleste norske studier viser at lønnstilskudd kan øke deltakernes jobbmuligheter.
– Er ikke det bra, da? Spørsmålet går til Qvortrup.
– Jeg legger merke til at de mener det, men slik jeg leser forskningen de viser til, er ikke resultatene så entydige. Lønnstilskudd kan fungere positivt, gitt visse forutsetninger. For å unngå overforbruk må tilskuddet brukes på dem som står lengst fra arbeidsmarkedet. Dessuten må det brukes sammen med oppfølgingstiltak og kompetanseheving, sier Qvortrup.
– Hvilke løsninger foreslår du på de tre problemene du skisserer?
– Vi trenger en langsom opptrapping av ordningen, slik at vi hele tiden kan evaluere hvordan det går. Man må dessuten passe på at veilederne i Nav ikke blir overarbeidet, slik at det ikke blir om å gjøre å ta unna køen så fort som mulig. Det er i stor grad et organisatorisk problem, avslutter han.
