NHO: Umulig å innfri LOs lønnskrav

­Etter tre dager brøt LO og YS torsdag lønnsforhandlingene med NHO.

– Vi står såpass langt fra hverandre at vi ikke så noen hensikt i å fortsette. Derfor må vi nå be Riksmekleren om hjelp, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

– Det er skuffende at NHO ikke ville komme arbeidstakerne i møte, sier hun.

Partene skal nå møtes hos Riksmekleren 14. og 15. april.

En hovedkonfliktlinje som avtegner seg, er hvor mye av oppgjøret som skal skje sentralt, og hvor mye som skal tas lokalt.

Vil ta mer lokalt

NHO har lenge pekt på at norske bedrifter står i en ulik økonomisk situasjon. Almlid vil derfor at mer av oppgjøret skal tas lokalt.

– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Den er ganske ulik, og det må vi ta hensyn til, sier han.

Overfor NTB påpeker NHO-sjefen at lokale oppgjør er en viktig del av lønnsdannelsen.

– Det er viktig at vi bygger opp under det. Jeg er sikker på at vi også denne gangen kan ta en stor andel av oppgjøret lokalt.

– Hvor stor?

– Det er det vi skal diskutere når vi møtes til mekling etter påske. Men for oss er det viktig å finne en løsning som gjør at bedriftene kan skape og sikre arbeidsplasser og ikke minst omstille seg i krevende tider.

– Det er faktisk slik at flertallet av våre bedrifter er mer pessimistiske enn optimistiske for fremtidsutsiktene. Det forteller oss at vi har vanskelige tider foran oss, sier Almlid.

– Generelt tillegg til alle

LO-leder Følsvik vil på sin side ha et godt, generelt tillegg til alle. Et tillegg som er høyere enn anslått prisvekst på 4,9 prosent.

– Vi vet at det ikke er alle som rett og slett klarer å forhandle lokalt, påpeker hun.

LO krever i tillegg et lavlønnstillegg og en pott til likelønn.

I fjor økte prisene så mye at nordmenn i snitt fikk reallønnsnedgang, med andre ord mindre å rutte med. Ferske tall fra SSB tyder også på at fra 2015 til 2023 har reallønna samlet sett bare økt med 0,4 prosent. Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling.

Kan bli storstreik

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn. Dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren, kan over 200.000 LO- og YS-medlemmer bli tatt ut i streik.

LO har varslet plassoppsigelse for 185.000 LO-medlemmer, mens YS har gjort seg samme for drøyt 16.300 av sine medlemmer.

Risikoen er der, mener Følsvik. Det vil i så fall være første gang i etterkrigstiden at det blir streik i et mellomoppgjør.

– Vi går alltid inn i en mekling i håp om å komme til en løsning. Men det er klart at vi forbereder oss på konflikt, sier hun.

– Forventningene til folk er høye i år. Vi har hatt to tøffe år, der folk har opplevd reallønnsnedgang. Så skal det heller ikke stikkes under stol at de medieoppslagene som har kommet de siste ukene om skyhøye lederlønninger, ikke har ført til mindre kampglød i forhandlingsdelegasjonen.

YS bekymret

Også YS er bekymret for fremdriften i forhandlingene. Leder av YS Privat, Anneli Nyberg, vil at hennes medlemmer skal sikres en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene.

– Vi har hatt et år som har vært veldig krevende økonomisk for mange av våre medlemmer. Mange har mistet en del av kjøpekraften. Det er veldig viktig for oss å ta igjen den delen, sier Nyberg.

– Er det noen mulighet for at dere kan godta et oppgjør som er lavere enn den forventede prisveksten?

– Det er veldig vanskelig å se for seg, sier Nyberg.