Bøndene får inntektsøkning på 23 prosent – vel 110.000 kroner per årsverk
I en pressemelding skriver Landbruks- og matdepartementet at avtalen innebærer en inntektsøkning på 23 prosent, drøyt 110.000 kroner per årsverk. I tillegg til at man kompenserer for økte kostnader, reduserer avtalen avstanden til andre inntektsgrupper med 60.000 kroner.
– Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonal matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).
Møtes på midten
– Vi har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2024. Det betyr mye økonomisk. Vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i en pressemelding.
Bøndene krevde 6,9 milliarder kroner, mens staten tilbød 3,3 milliarder. Sluttresultatet på 4,15 milliarder finansieres med 2,9 milliarder kroner fra statsbudsjettet, 864 millioner kroner i økninger av målprisene, samt 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget.
Produksjonstaket for melkekvote senkes fra 900.000 liter til 700.000 liter, noe som har vært viktig for både regjeringen og jordbruket.
Fakta om jordbruksoppgjøret:
Dette er resultatet av jordbruksoppgjøret i 2023.
* Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent.
* Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner.
* 2,9 milliarder av budsjettrammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet.
* Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Partene vil bevilge 9,3 milliarder til dette området, som er i nærheten av en tredel av den totale budsjettrammen.
(Kilde: Landbruks- og matdepartementet)
Melkeproduksjon i sentrum
– Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk matproduksjon. Melkeprodusenter får økt målpris og en betydelig økning av distriktstilskudd og husdyrtilskudd. Gjennom en økning i investeringsmidler tar vi et større ansvar for den omstillingen som landbruket står i, noe som er viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon og med tanke på kravet til løsdrift, sier Borch.
9,3 milliarder kroner blir bevilget til klima- og miljøjustering for jordbruket, mens velferdsutfordringer for unge bønder og landbruk i Nord-Norge også er viktige deler av avtalen.
– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og for alle produksjoner. Vi opplever at regjeringa ønsker å prioritere verdien av matproduksjonen. Det er viktig skal bonden fortsatt ha tro på jobben som matprodusent. Men jobben med å løfte bondens inntekt er langt fra over, understreker Bjørn Gimming.