Frykten for å miste jobben påvirker arbeidstakeres livskvalitet mest

OsloMet har gjennomført en studie som ser på helse, arbeidssituasjon og husholdningsstruktur, tre viktige punkter som påvirker vår livstilfredshet.

– Personer med dårlig helse har ofte mindre stabile arbeidsforhold enn friske personer. Dårlig helse gir i seg selv lav livstilfredshet, og bekymringer for arbeidssituasjonen kommer på toppen, sier Nan Zou Bakkeli ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet til nettstedet.

Hun forklarer at folk med dårlig helse og usikker arbeidssituasjon er de første som faller ut dersom en bedrift må nedbemanne. Spesielt sårbare er de som både har dårlig helse og en svak tilknytning til arbeidslivet.

Syke og arbeidsledige

Det er neppe overraskende at rike er lykkeligere enn fattige, friske mer tilfreds enn syke og folk i familier lykkeligere enn enslige.

Forskerne ved OsloMet har stilt norske arbeidstakere spørsmålet «Hvor tilfreds er du med livet i dag» i 2019 og midt under pandemien i 2020.

Resultatene viser at pandemien har forsterket sammenhengen mellom helse og arbeid. Folk bekymrer seg i større grad enn før for nedskjæringer eller arbeidsløshet,

– Under pandemien har en usikker arbeidssituasjon ført til enda mer stress og lavere tilfredshet, sammenlignet med før pandemien.

Før korona var det konflikter på arbeidsplassen og fysiske risikomomenter som påvirket folks livstilfredshet. Folk ble også stresset av balansen mellom arbeid og privatliv, eller de ble syke av press og krav.

Etter korona er det selve stabiliteten i arbeidssituasjonen som bekymrer folk. Frykten for å miste jobben på grunn av nedskjæringer påvirker folks livstilfredshet.

– Dette viser hvor viktig stabile arbeidsforhold er for folk, sier Bakkeli.

Står ikke på lønnen

Det er ikke inntektstapet som er verst for arbeidstakere som har mistet jobben, viser resultatene. Dette overrasket forskerne.  

Inntekt spiller ingen rolle for livstilfredsheten i det hele tatt. Forklaringen på dette ligger i velferdsstaten. Folk får stort sett tilstrekkelig økonomisk hjelp, ingen trenger å sulte i Norge.

Livstilfredshet henger derimot tett sammen med mental helse. Folk blir stressa og syke av å være i en dårlig økonomisk situasjon.

–  Dette kan skape store samfunnsproblemer på sikt hvis folk ikke kommer tilbake i jobb, sier Bakkeli.

Gjeld, stress og sykdom, både mental og fysisk, henger tett sammen.

– Dette er sårbare folk, og velferdsstaten bør huke inn disse før de blir syke permanent, sier Bakkeli.

Småbarnsfamilier har det fint

Korona-perioden har gjort at husholdningsstruktur, altså hvem du bor sammen med, har blitt viktig for livstilfredsheten.

De som lever i parforhold, både med og uten barn, rapporterer om stor tilfredshet.

Verre er det for de enslige, og spesielt de som bor sammen med sin «gamle mor» eller andre slektninger. Livet har også vært tøft for enslige foreldre.

– Mange opplever at det er kaotisk med to voksne på hjemmekontor og barn på hjemmeskole. Med det at de ikke er alene gjør at denne gruppen kommer positivt ut når det gjelder livstilfredshet, sier Bakkeli.