En av fire vil ta etterutdanning

Pandemien har økt nordmenns lyst til å ta etterutdanning. I april i år sier en av fire nordmenn ja til at etterutdanning er aktuelt (26 prosent). Dette er 10 prosentpoeng mer enn i april i fjor, da regjeringen fremla sin kompetansereform (16 prosent).

Norsk koronamonitor fra Opinion har det siste året spurt over 19.000 nordmenn følgende: Regjeringen har lagt frem den nye kompetansereformen, som vil gjøre det lettere å ta etterutdanning. Er etterutdanning aktuelt for deg?

– Under pandemien er nordmenn blitt mer opptatt av videreutdanning, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Torsdag er det ett år siden regjeringen la frem sin kompetansereform. Statsministeren sa at Norge uavhengig av koronakrisen er i omstilling og at vi må jobbe og utdanne oss hele livet.

Nora Clausen sier at Norsk koronamonitor begynte målingene samme dag som myndighetene fremla kompetansereformen og kanskje litt nerdete fortsatte målingene. Resultatet er at vi faktisk nå har målt et helt pandemiår med kompetansereform.

Ingen skal gå ut på dato

Målet med kompetansereformen var ifølge regjeringen at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse – alle skal få en ny sjanse. Enkelte mente dog at reformen primært oppsummerte gamle tiltak.

– Pandemien har fått mange til å bli mer opptatt av utdanning, etterutdanning og personlig omstilling i arbeidslivet. Dette er blitt viktigere for folk i år enn i fjor, sier Clausen.

Interessen for etterutdanning økte i sommeren i fjor og spesielt fra februar til nå i år. Viljen til å ta etterutdanning ligger 4 prosentpoeng høyere så langt i år sammenlignet med fjoråret.

Gjennom pandemien er det ingen kjønnsforskjeller knyttet til ønske om etterutdanning, ei heller geografiske forskjeller.

Andelen som ønsker etterutdanning, faller med økt alder i befolkningen. Andelen som sier ja til at mer etterutdanning er aktuelt, er dobbelt så høy blant de som er i arbeid enn de utenfor.

En forskjell er også blant befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn, hvor 33 prosent blant de med innvandrerbakgrunn sier ja i år, mot 24 prosent i resten av befolkningen.