Illustrasjonsfoto.
Ev/Unsplash.
Arbeidsløse sosialhjelpsmottakere utenfor Nav har oftere ikke noe sted å bo
Nesten 4000 sosialhjelpsmottakere sto i 2017 med bosituasjon bostedsløs. Over halvparten av disse hadde sosialhjelp som sin hovedinntekt, slik at bostedsløse utgjorde 3,9 prosent av disse, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Flertallet av dem som mottar sosialhjelp, 56 prosent, bor i en leid, privat bolig. Resten fordeler seg slik:
-
21 prosent leier av kommunen.
-
7 prosent eier egen bolig.
-
3 prosent er uten bolig.
-
12 prosent har en annen boform.
Langt fra arbeidsmarkedet
Bostedsløse er nesten helt fraværende blant dem som lever av introduksjons- eller kvalifiseringsstønad, eller av ektefelle/ samboers arbeidsinntekt.
De bostedsløse utgjør rundt 1 prosent av dem med arbeidsinntekt eller som lever av stipend eller lån, eller som er på arbeidsmarkedstiltak.
Forekomsten av bostedsløshet er derimot høy blant dem som lever av trygd eller pensjon (3,7 prosent) eller av annen inntekt (3,9 prosent, eller like mange som blant dem med sosialhjelp som hovedinntekt).
- LES OGSÅ: Har sosialhjelp som hovedinntekt
100 bostedsløse med sosialhjelp går på arbeidsmarkedstiltak, om lag 80 på statlige og 20 på kommunale tiltak.
Ser man på arbeidssituasjonen til de bostedsløse mottakerne, finner vi at mer enn en av tre bostedsløse er registrert arbeidsløse, de utgjør 3 prosent av denne gruppen.
Ytterligere 45 prosent har status som «ikke arbeidssøker», en kategori som vanligvis domineres av personer med trygd eller pensjon.
De bostedsløses andel av gruppen «ikke arbeidssøker» utgjør 5 prosent. Høyest innslag av bostedsløse finner vi blant personer som oppgir å være arbeidsløse, men ikke registrert hos Nav, med 6 prosent.
En av ni med arbeidsinntekt eier boligen selv
Én av ti sosialhjelpsmottakere har arbeidsinntekt som viktigste livsopphold, og disse særmerker seg gjerne med mer forbigående betalingsvansker.
- LES OGSÅ: 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb
Tallene viser da også at det her er relativt mange som eier egen bolig (11 prosent), eller enda flere enn dem som leier av kommunen. I de minste kommunene finner man en enda høyere andel selveiere i gruppen med arbeidsinntekt (en av fem), mens tallet i de fire største byene bare er en av 20, med Oslo aller lavest.
Forskjellene man ser, kan gjenspeile ulik boligstruktur og ulike boligpriser etter kommunestørrelse og sentralitet. Kombinasjonen av arbeidsinntekt og selveier er altså relativt sjelden i de større byene, og her er heller ikke tilbøyeligheten til å være selveier noe større blant dem med arbeidsinntekt enn blant mottakere ellers.
Forsørget av samboer
Dersom man trekker inn husholdningssituasjon, finner vi enda høyere forekomst av selveiere blant sosialhjelpsmottakere som blir forsørget av ektefelle/samboers arbeidsinntekt, her er en av syv selveiere.
Ut fra hva man ellers vet om sammenhengen mellom høyere inntekt og tendensen til å eie egen bolig, ville man også vente å finne flest selveiere i gruppene som enten har egen arbeidsinntekt, eller som forsørges av en person med arbeidsinntekt.
Det er også relativt flere med arbeidsinntekt som leier privat, to av tre, eller 12 prosentpoeng flere enn for landet under ett. Til gjengjeld er innslaget av bostedsløse lavt, 1 prosent, og det er også forholdsvis få med boform «annet».
Igjen må dette ses i lys av at vi her har en gruppe som har lønn som sin hovedinntekt og sosialhjelp bare som biinntekt.
Flest eier i Finnmark
Skiller man til slutt mellom dem som jobber heltid og deltid, finner vi ikke overraskende klart høyere innslag av selveiere blant de heltidsarbeidende (15 mot 10 prosent), og færre i kommunal bolig (9 prosent mot 12 prosent).
I noen fylker kommer andelen selveiere blant dem med heltidsjobb opp mot 30 prosent (høyest i Finnmark), mens den er lavest i Oslo med 3 prosent.
Sortert etter folketall og kommuneøkonomi finner man enkelte enda høyere forekomster av selveiere, i en gruppe småkommuner over 40 prosent.
