Illustrasjonsfoto.
Tom Sodoge/Unsplash.
1 av 10 unge helt utenfor arbeidslivet
60,7 prosent av alle bosatte i alderen 15 år og over var sysselsatte i 2017. Blant unge i alderen 15–29 år var sysselsettingsandelen på 59 prosent, viser tall fra SSB.
Stadig flere i denne aldersgruppen er under utdanning, og dette henger sammen med at flere velger å ta høyere utdanning.
Andelen unge med utdanning på universitets- eller høgskolenivå har økt fra 19 til 24 prosent siden 2008. Samtidig blir det færre unge som jobber ved siden av studiene.
Andelen 15–29-åringer som kombinerte arbeid og utdanning, gikk ned fra 25 til 22 prosent i perioden 2008–2017.
Unge utenfor
11 prosent av de unge var utenfor arbeid, utdanning eller tiltak i 2017. Denne gruppen er også kjent som NEET og benyttes ofte for å beskrive unge utenfor.
Dette er en sammensatt gruppe, som inkluderer både langtidsledige, unge med helseproblemer, men også personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet.
Mye tyder på at sannsynligheten for å bli NEET, samt hvor lenge man forblir i denne gruppen, i stor grad avhenger av utdanningsnivå.
Blant unge med utdanning på universitetsnivå som var NEET i 2012, var 20 prosent fortsatt i denne statusen fem år etter. For unge uten fullført videregående skole var tilsvarende andel over dobbelt så høy – 43 prosent.
Menn er oftere kun sysselsatte
Ikke overraskende er sysselsettingsandelen i aldersgruppen 30–61 år høyere enn blant resten av befolkningen. Samtidig varierer denne andelen med både kjønn, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn.
82 prosent menn og 78 prosent kvinner i alderen 30–61 år var sysselsatt i fjor. Det er mer vanlig blant menn i denne alderen at sysselsetting er den eneste aktiviteten de er registrert i, mens kvinner kombinerer i større grad arbeid med andre aktiviteter eller mottak av ytelser.
- LES OGSÅ: – Arbeid for alle er mulig
Andelen kvinner som studerte eller mottok ytelser i tillegg til å jobbe, var nesten dobbelt så høy som for menn – 17 mot 9 prosent.
Personer med høyt utdanningsnivå er generelt oftere i jobb enn dem med lav utdanning. Blant 30–61-åringene som hadde utdanning på universitets- eller høgskolenivå, var 88 prosent sysselsatt, mot 60 prosent for dem uten fullført videregående skole.
Dårlig helse
Helserelaterte utfordringer er hovedgrunnen til at personer i aldersgruppen 30–61 år havner utenfor arbeid. Blant de som var utenfor arbeid, mottok nesten halvparten – 48 prosent – arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i 2017.
I tillegg var 17 prosent registrerte ledige eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak, 4 prosent studerte, mens resten mottok andre ytelser eller hadde ukjent status.
Personer som mottar helserelaterte ytelser, har større avstand til arbeid enn for eksempel registrerte ledige eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak.
Grunnen til dette er at helsemessige problemer er ofte varige, og de fleste som mottar helserelaterte ytelser blir værende i denne statusen over lang tid.
Etter fem år var 81 prosent av disse fortsatt mottakere av helserelaterte ytelser, mens 8 prosent gikk over til arbeid.
Blant dem som var registrerte ledige eller på tiltak for å komme i arbeid i 2012, var 45 prosent sysselsatte fem år etter.
Flere eldre kombinerer arbeid og pensjon
Ikke overraskende er sysselsettingsandelen blant personer i alderen 62 år og over en del lavere enn for de andre aldersgruppene.
Andelen sysselsatte går kraftig ned etter fylte 67 år siden mange i denne alderen velger å gå av med alderspensjon.
I 2017 var sysselsettingsandelen 51 prosent blant personer i alderen 62–66 år, mens den lå på 11 prosent blant de som var 67 år eller eldre.
Samtidig bidro pensjonsreformen som ble innført i 2011, til at flere eldre kunne kombinere arbeid og pensjon. Som følge av dette var det også større andel sysselsatte blant eldre i 2017 enn i 2008.
