Foto

Lula da Silva (i midten) feiret i Sao Paolo etter at det ble klart at han vant presidentvalget i Brasil. Foto: Andre Penner / AP / NTB

Norge vil gjenoppta regnskogsatsingen i Brasil etter Lulas valgseier

Publisert: 31. oktober 2022 kl 08.44
Oppdatert: 31. oktober 2022 kl 11.10

Jair Bolsonaro vil sitte som president fram til 1. januar, hvorpå Luiz Inácio Lula da Silva tar over som landets leder.

I løpet av denne overgangsperioden vil den norske regjeringen ta kontakt med Lulas overgangsteam for å gjenoppta regnskogsamarbeidet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Vi vil snakke med hans folk for å forberede det formelle og få på plass en styringsstruktur. Det står betydelige summer frosset på konto i Brasil i Amazonasfondet, som kan utbetales raskt, sier Barth Eide til NTB.

Kuttet støtte i 2019

Etter at Bolsonaro kom til makten i 2019, har avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas økt kraftig. Bolsonaro har kuttet i miljøtiltak og gjort det klart at han ønsker landbruk og annen næringsvirksomhet i områder der det i dag er regnskog.

Bolsonaros prioriteringer førte til at både Norge og Tyskland kuttet miljøstøtte til Brasil sommeren 2019.

– Det har vært en voldsom økning i avskoging under Bolsonaro, noe som har vært svært bekymringsfullt. Alle som er opptatt av klima, har smertelig sett hvordan han har sett fullstendig bort ifra gamle avtaler og løfter, sier Barth Eide.

Saken fortsetter under annonsen

Norges regnskogsatsing:

  • Norge bidrar med inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare skog i tropiske land. Målet er å redusere klimautslipp fra avskoging og bevare artsmangfoldet i regnskogene.
  • Satsingen ble lansert på FNs klimamøte på Bali i 2007.
  • Norge har inngått avtaler med Brasil, Indonesia, Colombia og en rekke andre utviklingsland om betaling for reduserte klimagassutslipp fra skog.
  • Hovedprinsippet bak avtalene er at landene får utbetalt støtte når de kan bevise at avskogingen er redusert. Nedgangen måles i forhold til anslag om hva avskogingen ville vært uten nye tiltak.
  • Samarbeidet med Brasil ble lagt på is i 2019, etter at president Jair Bolsonaro kom til makten i landet.

(Kilder: Klima og miljødepartementet, NICFI , IPCC, NTB)

– En viktig dag

Lula vant med nærmere 51 prosent av stemmene mot 49 prosent til Bolsonaro i presidentvalgets andre runde søndag.

Lula var også president i landet mellom 2003 og 2010. Han skal nå ta fatt på sin tredje fireårsperiode. 77-åringen har kommet med store løfter, blant annet at Brasil skal ta tilbake sin plass i kampen mot klimakrisen, spesielt når det gjelder Amazonas-regnskogen.

Han har også satt et ambisiøst mål om null avskoging.

– Dette er en viktig dag. Det er bra for Brasil, men også for hele verden, sier Barth Eide.

– Så er det jo slik at presidenten styrer jo ikke alene, heller ikke Lula. Det blir litt som da Biden vant valget i USA, han tar over et land med et komplisert politisk landskap å navigere i, sier han.

Saken fortsetter under annonsen

Klimatoppmøte i Egypt

Om under en uke samles en rekke statsledere og regjeringssjefer på klimatoppmøtet COP27 i Egypt, og Barth Eide vil også være til stede.

– Der vil det jo være Bolsonaros Brasil som møter opp, og vi må ha respekt for denne kommende overgangsfasen. Men det er full mulig at det blir sendt et signal fra Lula om hva som kan ventes når han overtar, sier klimaministeren.

– Brasil har vært krevende i mye av det internasjonale arbeidet, ikke bare klima. Vi ser fram til en litt annen tone.

Karbonlager

Amazonas-skogen er verdens største regnskog. Den regnes som en avgjørende ressurs for å dempe den globale oppvarmingen. Store mengder karbon er lagret i skogen, og dette blir til CO2 hvis trærne brennes.

Vann som fordamper fra regnskogen i Amazonas, flytter seg med luftstrømmene og bidrar til nedbør langt unna. I tillegg er skogen leveområde for et enormt antall dyre- og plantearter.

Saken fortsetter under annonsen

Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas har nådd høye nivåer under Bolsonaro. I den brasilianske delen av Amazonas forsvant i gjennomsnitt 111 hektar hver eneste time i fjor. Tempoet i avskogingen tilsvarte hogging av 18 trær per sekund.