Aslak Bonde: Godt politisk regnskap

Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

Analyse. Denne fredagen har Stortinget sin siste møtedag før sommeren. I går var Venstre første parti ut med den tradisjonelle sommerpressekonferansen. Jonas Gahr Støre skal ha sitt oppsummerende møte med pressen fredag om en uke.

Knapt gått på nederlag

Da kommer han til å legge frem et politisk regnskap som slett ikke ser dårlig ut. I Stortinget har regjeringen knapt gått på nederlag, selv om den er i mindretall og ikke har en generell samarbeidsavtale med noen andre partier. Opposisjonen er så uensartet at den bare i noen få og relativt ubetydelige saker har klart å samle seg, og å danne flertall mot regjeringen.

Så skal det sies at dette ikke har vært halvåret der de aller vanskeligste sakene har stått på Stortingets dagsorden. Det er alltid slik når en ny regjering overtar at den bruker litt tid på å få sendt store og viktige saker til de folkevalgte. Vårsemesteret etter et regjeringsskifte blir ofte udramatisk.

Et vel så viktig suksesskriterium for en ny regjering er om den i sitt første år får sakene frem til Stortinget. Klarer den å omgjøre alle sine valgløfter til praktisk politikk, og evner den å skjære igjennom i de sakene der det er mye intern uenighet? Svaret er et betinget ja. Regjeringen har levert nesten oppsiktsvekkende godt på de sakene som er aller viktigst for Aps og Sps kjernevelgere. For Sp gjelder det jordbruksoppgjøret og delvis reversering av region- og kommunereform. For Ap gjelder det å få nye regler for et mer organisert og ryddig arbeidsliv.

Ikke minst er det viktig for statsminister Jonas Gahr Støre å vise at dagens Ap er like økonomisk ansvarlig som det var under Jens Stoltenbergs tid. Det har han klart ved at Aps forhandlere i Stortinget denne uken fikk SV med seg på det andre budsjettforliket på rad der oljepengebruken holdes uendret. Erna Solbergs praksis er ikke blitt videreført. Som kjent løste hun alltid de vanskeligste forhandlingene med sine samarbeidspartier med å ta litt ekstra penger ut av oljefondet.

Andre saker dominerer

Så gjenstår det å se hvor lenge de foreløpige kompromissene mellom Ap og Sp i energipolitikken vil vare, og om spesielt tre statsråder klarer å innfri sine viktigste løfter innen statsbudsjettforslaget kommer til høsten. Det gjelder helseminister Ingvild Kjerkol som er nødt til å gjøre noe effektivt mot den tiltagende fastlegekrisen og de mange manglende i psykisk helsevern. Og det gjelder Espen Barth Eide og Jan Christian Vestre som i høst skal vise at regjeringen har evne til å få fart på det grønne industriskiftet som de snakker så høyt og varmt om.

Akkurat nå er den spenningen som knytter seg til regjeringens leveringer i høst fullstendig borte. Det er meningsmålingene, bensin- og dieselpriser og Ap-opprøret på Sørlandet som dominerer den offentlige samtalen. Hvem bryr seg vel om at regjeringen etter en tradisjonell politisk målestokk gjør det rimelig bra, når det er så mye viktigere å håndtere de løpende krisene? Spørsmålet akkurat nå er om regjeringen driver krisehåndtering i det hele tatt. Den gjør ingenting med de skyhøye bensin- og dieselprisene, og den viser foreløpig liten evne og vilje til å drive brannslukking på Sørlandet.

Krisen i Kristiansand er spesielt interessant fordi den i sjelden grad virker selvkonstruert. Krig, pandemi og høye energipriser kan strengt tatt ikke regjeringen gjøre så mye med, men man må kunne anta at Arbeiderpartifolk på Sørlandet er som Ap-folk flest: Vant til å godta interne kompromisser, og relativt gode til å markedsføre dem som nødvendigheter i det evige strevet for å drive en helhetlig og ansvarlig politikk.

Et eller annet må ha gått fullstendig feil i kommunikasjonen mellom Ap lokalt og den sentrale ledelsen når ordføreren og andre lokale topper regelrett skjeller ut sine partifeller og sjefer i offentligheten. Det førte blant annet til at Høyres folk i Stortingets kommunedebatt på mandag valgte heller å sitere Ap-folk fra Sørlandet enn å si hva de selv mente om regjeringens reverseringspolitikk.

Isolert sett burde det ha vært mest av lokal interesse at Senterpartiet vant en intern dragkamp i regjeringen om folkeavstemning i de to tidligere kommunene Søgne og Songdalen. Det dreier seg tross alt bare om én storkommune, og det er nå engang slik at Senterpartiet gjorde oppløsning av tvangssammenslåtte regioner og kommuner til en hovedsak i valgkampen. Da må nødvendigvis partiet få litt gjennomslag i regjering.

De som er opptatt av balanse i kompromissmakingen mellom Ap og Sp, kan peke på at Arbeiderpartiet i Innlandet for noen måneder siden nektet å følge et folkeavstemningsresultat om tilbakeføring av Hedmark og Oppland, og at det lokale selvstyret er eklatant overkjørt i striden om Ullevål sykehus.

I forrige uke, da striden om folkeavstemning i Søgne og Songdalen eskalerte, var det en debatt i Stortinget om regjeringens bruk av såkalt statlig reguleringsplan for Ullevål sykehus. Rødt fremmet et forslag om at Stortinget ikke skulle overkjøre det lokale folkestyret, men det var SP-representantene tvunget til å stemme imot. Med unntak fra Per Olav Lundteigen gjorde de det uten et kny. Dermed ble det heller ingen medieoppmerksomhet.

Toppledelsens ansvar

Når det som skulle være en isolert lokal sak utvikler seg til en nasjonal krisesak for Ap, kan ikke skylden legges på andre enn toppledelsen. Det er Jonas Gahr Støres og Kjersti Stensengs ansvar å hindre at slike saker kommer ut av kontroll. Man kan selvfølgelig ikke vite sikkert at utfallet hadde blitt annerledes om de involverte seg riktigere og tidligere enn de har gjort, men sannsynligheten er stor.

For Jonas Gahr Støre er dette ekstra alvorlig, fordi det som skjer i Kristiansand underbygger den historien opposisjonspartiene og en god del kommentatorer elsker å fortelle: Gahr Støre er og blir mest opptatt av utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han vil bruke tiden sin på de «viktige» sakene ute i verden og hever seg over alt det smålige her hjemme.

Selv i en tid der det er viktigere enn noen gang å ha en statsminister som både liker, og kan, føre god utenriks- og sikkerhetspolitikk, så er det en dødssynd for enhver statsminister å virke uinteressert i innenrikspolitikk. Spesielt for en leder som sier at han er på post for å ivareta vanlige folks interesser, ser det rart ut at han tilsynelatende neglisjerer vanlige tillitsvalgte i eget parti.

Om Jonas Gahr Støre faktisk har neglisjert lokalpolitikere på Sørlandet, er det ingen som kan vite. Det avgjørende er at det i offentligheten virker sånn. På samme måte som det ser ut til at Trygve Slagsvold Vedum ikke bryr seg om de skyhøye bensin- og dieselprisene.

For Sp-lederen er det, om mulig, enda verre å bli beskyldt for ikke å være opptatt av hverdagen for vanlige folk. Det er jo hans effektive retorikk om at han ville gjøre det bedre for folk flest som gjorde at han fikk så mange stemmer i valget i fjor.

Slagsvold Vedum skal ha sin sommerpressekonferanse mandag morgen. Også han kommer helt sikkert til å ha med seg et politisk regnskap som ser rimelig imponerende ut. Den som vil lese det, må nok gå inn på partiet hjemmesider. Riksmediene kommer ikke til å gjengi det.