Slik blir hverdagen etter pandemien

Det er ett år siden nedstengningen i Norge, og nå har helsemyndighetene bedt koronatrøtte nordmenn om å bli med på et siste krafttak mot koronaviruset.

En vaksinekabal i stadig endring, samt utviklingen av virusvariantene, blir avgjørende for når den store gjenåpningen av Norge skal starte.

Men én dag vil Verdens helseorganisasjon (WHO) offisielt erklære pandemien som over. Likevel vil den by på etterdønninger. Hvordan vil egentlig den nye hverdagen etter pandemien bli?

– Vi vil antakelig være enda mer forsiktige enn før pandemien. Vi vil nok ta med oss de gode rutinene knyttet til hygiene, og å være hjemme når vi er syke. Kanskje litt mer avstand og slikt i alle fall i en periode i starten, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.

Mindre klemming og mer munnbind

Helseminister Bent Høie (H) tror at terskelen vil bli lavere for å bruke munnbind når man skal ut av døra i ulike ærend, spesielt i de større byene. Men ikke nødvendigvis for å beskytte seg selv.

– Dersom man våkner en morgen og er litt forkjølet, og man skal i et møte eller på en konsert, så tar man på munnbind fremfor å avlyse, sier Høie til NTB.

– Det blir nok også litt mindre tilfeldig håndhilsning og klemming, sier Høie, som sier han tror nordmenn har lært mye om smittsomhet det siste året.

Avdelingsdirektør Line Vold i FHI tror også at bruken av munnbind kan bli hyppigere. Hun peker på at det i Asia er vanlig å bruke munnbind i forbindelse med luftveissymptomer, som en høflig gest overfor sine medmennesker.

– Vi har jo nå endret litt innstilling til munnbind sånn sett, og det vil nok kanskje henge i også etter pandemien, sier hun til NTB.

Konserter og reising

Nøyaktig når nordmenn igjen kan stå side om side tettpakket i fullsatte musikklokaler for å se favorittbandene sine, er Høie usikker på.

– Men jeg håper jo at det vil skje i løpet av dette året, sier han.

Guldvog tror at det vil kunne skje i løpet av høsten, men at man i en mellomperiode kanskje blir nødt til å fortsette å holde avstand til hverandre på slike arrangementer.

– Det kan også være at man har innrettet lokalene slik at man kan være i grupper på åtte-ti personer, og på den måten gjøre en eventuell smittesporing litt enklere, sier han.

– Når kan vi reise som vanlig igjen, tror du?

– Det er litt vanskelig å si, fordi det henger sammen med hvordan situasjonen blir i Europa og resten av verden, sier Guldvog.

– Vi må nok regne med i ett år eller to framover at det i deler av verden vil være ganske stor smittespredning av covid-19. Så de som er uvaksinert, vil ha en risiko for å reise mellom land og i alle fall mellom kontinenter.

Må leve med viruset videre

For selv om pandemien én dag tar slutt, så vil vi fortsatt måtte finne oss i å leve side om side med koronaviruset. Det kommer nemlig ikke til å bli helt utryddet, sier Line Vold.

– Vi kommer antakelig til å leve med koronaviruset som en sykdom som sirkulerer i befolkningen, og smitte vil sannsynligvis oppdages i uvaksinerte grupper fra tid til annen, sier hun.

Covid-19-tilfeller vil trolig gå inn i FHIs løpende overvåking, på lik linje med en rekke andre sykdommer.

Men akkurat hvor mye koronasmitte som vil skje de neste årene, er ennå usikkert, ifølge Vold. Men de tror at det vil kunne holde seg på et veldig lavt nivå.

– Vi vet at det er store legemiddelfirmaer som allerede nå jobber med å se på hvordan man kan justere vaksiner om det dukker opp nye varianter som vaksinene ikke biter på, sier hun.

Arrene etter pandemien

Det blir stadig nye forsinkelser i vaksineleveransene, men samtidig kommer stadig nye avtaler på plass. Også utviklingen for de nye variantene av viruset blir fulgt nøye med på. Det kan dessuten fremdeles dukke opp nye varianter vi ennå ikke har sett, minner Guldvog om.

– Men jeg tror at vi utover høsten med stor sannsynlighet vil kunne bringes tilbake til en ganske normal situasjon, sier Guldvog.

Høie sier at dersom alt går etter planen, vil 2022 oppleves som et hvilket som helst annet år før pandemien.

Han minner likevel om at selv om pandemien er over, vil samfunnet være preget av dype arr.

– Selv om hverdagen kommer tilbake til de fleste av oss, så vil ikke det gjelde alle. Det må ikke vi ledere glemme på vei ut av pandemien. Vi må ikke miste av syne de som sitter hjemme med mer varige mén, sier Høie.