Vil ha mer forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester
Wieland og KS mener det trenges et kunnskapsløft innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene fremover.
Det er bakgrunnen for at KS har støttet en plan for å styrke forskning, innovasjon og utdanning på området. Bak planen står Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF).
– Det blir stadig flere oppgaver, nye medisinske og teknologiske muligheter, samt strengere behov for prioriteringer i tiden som kommer, sier Wieland til KS sine nettsider.
Forskningsmidlene er skjevt fordelt
KSF presenterte nylig en rapport med anbefalinger for oppdragsgiveren HelseOmsorg21-rådet.
I rapporten påpekes den store skjevheten når det kommer til forskning i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Mens helsekronene er delt 50-50 mellom de to, er fordelingen av forskningsmidler 90-10 i favør av spesialisthelsetjenesten.
For å rette opp denne skjevheten, anbefaler KSF at et nasjonalt organ legges til KS for å koordinere fire regionale samarbeidsorgan.
Dette syns Wieland er en god idé.
– For å finne ut hva kommunene skal prioritere fremover trengs det svar, og dette er ikke svar vi kan gjette oss til, sier hun.
Kommunene må lære mer
På mange viktige områder i kommunene i dag finnes det ikke nok kunnskap sett i forhold til behovet, skriver KSF i sin rapport. For å bøte på disse kunnskapshullene trengs det et løft, ifølge Wieland.
– Her trengs det forskning i første rekke, og ikke minst innovativt arbeid, sier hun.
Kommunene må fremover ta ansvar for flere og flere oppgaver, samtidig som befolkningen blir eldre og det blir stadig færre hender som kan gi omsorg.
– Vi trenger å vite hvilke helse- og omsorgstjenester som fungerer godt – og hvilke mindre godt, hvilken metodikk gir best resultater sammenlignet med ressursene som brukes? Nå håper vi at regjeringen vil følge opp, sier Wieland.
KSF mener at staten må bidra med et betydelig økonomisk løft, i spleiselag med kommunene.