Velferdsteknologi på rask fremmarsj

Tirsdag 19. mars samles store deler av bransjen til Helseteknologikonferansen 2019 på Fornebu. Arrangører er Tekna, Norway Health Tech og Norwegian Smart Care Cluster.

Der deltar også det norskeide programvareselskapet Sensio, som i løpet av ti år har etablert seg som en av de store aktørene i markedet for velferdsteknologi.

Selskapet leverer styringssystemer for teknologien, mens underleverandørene bidrar med alt fra enkle komfyrvakter til avanserte alarmsystemer som blant annet elektronisk sengevakt.

I år er målet å passere 100 millioner kroner i omsetning.

Eget visningshus

– I år er målet å passere 100 millioner kroner i omsetning, sier Ellen Tønjum Moldskred, ansvarlig for smarthus og livsløpsstandard i Sensio.

Sensio selger sine løsninger både i egen regi og via Onninen. Selskapet er en av Nordens ledende grossister innen elektro og VVS og omsetter årlig for rundt 2,5 milliarder kroner. Onninen eier også elektrokjeden Elfag.

I samarbeid med utvalgte leverandører åpnet Onninens visningshus for velferdsteknologi på Skedsmokorset i 2016.  Her kan kunder og kunders kunder se og oppleve fremtidens velferdsteknologi.

Selskapet gjennomførte i 2017 en representativ spørreundersøkelse. Der mente bare 15 prosent at kommunen var rustet til å møte innbyggernes behov for velferdsteknologi. Halvparten mente velferdsteknologi ville være avgjørende for valg av bolig når de blir gamle.

– Behovet er der og dette er et kjempeviktig område for oss. Vi skal tilby installatørene alt fra de enkle produktene til de større løsningene i møtet med private og offentlige kunder, forteller markedsdirektør Anne Røkenes i Onninen.

Målet er økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende.

Offentlig omsorg driver utviklingen

På oppdrag fra NHO og Helsedirektoratet utredet analyseselskapet Damvad i 2015 det norske markedet for det fortsatt litt uoversiktlige feltet velferdsteknologi. Da anslo selskapet leverandørmarkedets omsetning til rundt 27 milliarder kroner med en forventet vekst til 44 milliarder 2014-kroner innen 2035.

Markedet deles gjerne i tre bolker:

• Mobile og individbaserte løsninger som brukeren har med, på eller i seg
• Løsninger i hjemmet
• Løsninger i omsorgsboliger, sykehjem, sykehus mv.

I offentlig sektor er Nasjonalt velferdsteknologiprogram styrende. Det er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. I dag deltar rundt 270 kommuner i prosjekter knyttet til velferdsteknologi.

Målet er økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv ressursbruk i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Teknologien skal frigjøre de ansatte i helsetjenesten fra systemets mekaniske oppgaver.

Norsk gründereventyr

Sensio er involvert i prosjekter i 182 norske kommuner i tillegg til leveransene av smarte hjem i privat sektor.

Mobilt vaktrom er en av applikasjonene Sensio leverer. Den brukes blant annet i en rekke omsorgssentre.

Et eksempel fra 2018: Sensio er med i rammeavtalen for Atea-samarbeidet i Møre og Romsdal, en rammeavtale for 12 kommuner. Her er det også etablert et nettverk gjennom Arena for læring om velferdsteknolog (ALV) i Møre og Romsdal, et partnerskap mellom NTNU i Ålesund og 19 kommuner. Her samhandler det offentlige, akademia, brukerorganisasjoner, privat næringsliv og andre samfunnsaktører.

Ellen Tønjum Moldskred var ansatt nummer tolv i selskapet da hun startet der i 2014. Siden oppstarten i 2009 er antall ansatte vokst til over 50. Sensio eier også datterselskapene Safemate, Careto og Konsens.

Frigjør ressurser

Tønjum Moldskred peker på flere faktorer som driver veksten:

• Andelen eldre over 66 år vokser kraftig og dermed også pleiebehovet, flere eldre ønsker å bo hjemme livet ut
• 250.000 mennesker mottar helsetjenester hjemme.
• 25.000 omsorgsboliger er bemannet og veksten i antall senger er minst 2 prosent årlig.
• 40.000 institusjonsplasser i dag, og i en som ofte hardt presset kommuneøkonomi betyr det økt bruk av hjemmebasert pleie i stedet for flere institusjonsplasser.
• Økt oppmerksomhet fra staten gjennom reformen «Leve hele livet» og prioriteringene i Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Leverandørutviklingspr0grammet

– Vi tror at alle kommuner er tjent med en helhetlig tilnærming til velferdsteknologi i kommunen – på tvers av institusjon og bolig. Målet er at teknologien skal frigjøre de ansatte i helsetjenesten fra systemets mekaniske oppgaver, til fordel for brukernes personlige behov, varm oppfølging og medmenneskelighet. Det er smart velferd på sitt aller beste, sier Tønjum Moldskred.

LES MER | Fortsatt store utfordringer med trygghetsalarmer