Staten har vært for dårlig til å inkludere

– Sannheten er at det offentlige har vært av de dårlige i inkluderingsarbeidet.

Denne erkjennelsen kom fra statsminister Erna Solberg da hun snakket om regjeringens inkluderingsdugnad på et møte med representanter for organisasjonsliv og næringsliv på mandag denne uka

Tema for møtet var hvordan næringslivet kan bidra i inkluderingsdugnaden, men statens ansvar ble også nevnt.

– Vårt mål er at minst fem prosent av alle nyansatte i staten skal være folk med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en, påpekte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som også deltok på møtet.

Den beste skal få jobben

Under møtet om snakket Velferd med Solberg og Hauglie om statens rolle i inkluderingsdugnaden.

På spørsmål om hvorfor staten har vært en sinke når det gjelder å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet, startet statsministeren med en presisering.

– Jeg vil nyansere det. Staten er ganske god hvis du blir syk eller får problemer når du er i jobb, men vi er dårlige på å ansette folk som har hatt problemer. Det henger sammen med ansettelsesprosessene i det offentlige, der det grunnleggende prinsippet er at den beste skal få jobben.

Foto

TRAINEEORDNINGER: Staten bør bruke traineeordninger aktivt for å nå målet som er satt for inkluderingsdugnaden, mener statsminister Erna Solberg. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Traineeordninger

Ifølge Solberg må vi bli bedre på se folk og ikke bare CV-er. Hun vedgår imidlertid at det kan være en utfordring å omsette dette i praksis i statlige ansettelsesprosesser.

– Har du et hull i CV-en, vil du aldri være den beste i søknadsbunken. For da kan det være andre som har en ferskere utdanning eller en annen erfaring, konstaterer hun.

Traineeordninger og lønnstilskudd er ordninger Solberg mener kan bidra til bredere rekruttering i staten. Samtidig erkjenner hun at slike ordninger ikke har bidratt godt nok til å gi folk fotfeste i arbeidslivet.

– Vi er veldig flinke i det offentlige på å ha praksisplasser, men unge funksjonshemmede med høy utdanning forteller at de har vært i praksis i det og det direktoratet, i den og den etaten, uten at de har fått fast jobb. Vi må komme over til at slik praksis skal lede til en jobb.

Større fleksibilitet hos private

Statsministeren konstaterer at det private næringslivet har større muligheter enn staten til å velge fleksible strategier for å inkludere folk som sliter med få seg en jobb. De private kan ha satsinger der de velger å ansette folk i utkanten av arbeidslivet, uavhengig av vanlige stillingsutlysninger, påpeker hun.

– Men når staten har mindre spillerom for uformelle ansettelsesprosedyrer enn private bedrifter; hva gjør man da konkret for å lykkes med inkluderingsdugnaden i staten?

– For det første har man satt et måltall, svarer Solberg med henvisning til femprosentmålet.

– En som ansetter i staten, må sette seg ned og lage en strategi for hvordan man håndterer dette målet i ansettelsesprosessene. Hvordan skal man unngå de automatiske prosessene som leder til at man ikke når målet om å inkludere? Da kan man for eksempel bruke statens traineeordninger der funksjonshemmede eller andre kan være med på en runde der de kan kvalifisere seg for en jobb, og der det teller med når det utlyses en stilling, sier Solberg.

BEDRING: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er enig i kritikken mot Nav, men mener mye er på bedringens vei.

Foto

Jan Richard Kjelstrup/ASD

Må bearbeide holdninger

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie påpeker at private bedrifter har et større mangfold av jobber, også jobber der man det ikke kreves så høy kompetanse, enn staten. Dette gir det private næringslivet et fortrinn når det gjelder å inkludere mennesker i utkanten av arbeidslivet.

I likhet med Erna Solberg peker Hauglie også på ulikheter i rekrutteringsprosedyrer.

– Det er en utfordring i staten at regelen er at den beste skal få jobben. En som har et hull – eller kanskje et krater – i CV-en, vil da ha et handikap.

Holdninger og inngrodde forestillinger kan også være en hindring, mener statsråden.

– Mange tenker kanskje at det er vanskeligere enn det er. Men for eksempel den teknologiske utviklingen kan gjøre at nedsatt funksjonsevne har mindre betydning for om en person kan klare en jobb.

Regjeringen har bestemt at vi skal ta i bruk kvotering. 

Vil kvotere til jobbintervju

En utfordring for personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en er i det hele tatt å komme til jobbintervju, påpeker Hauglie.

Nå har regjeringen tatt grep for å takle den utfordringen, forteller hun til Velferd.

– Regjeringen har bestemt at vi skal ta i bruk kvotering. Departementer og underliggende etater har fått beskjed om at de skal innkalle minst én søker med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en til intervju når nye stillinger skal besettes.

Hauglie svarer avkreftende på om man vil kvotere ved selve ansettelsene.

– Nei, men det er viktig at folk kommer til jobbintervju, slik at de kan få vist hva de duger til, sier hun.

Statsråden forsikrer samtidig at departementer og andre statlige etater skal måles på om de lykkes med å nå femprosentmålet i inkluderingsdugnaden.

Viktig inkluderingssatsing

Ideen om en inkluderingsdugnad dukket opp under regjeringsforhandlingene på Jeløya i januar i fjor, da Venstre ble innlemmet i regjeringen. Dugnaden og femprosentmålet ble nedfelt i den politiske plattformen på Jeløya og ble gjentatt da regjeringen ble utvidet med Kristelig Folkeparti i januar i år.

Den politiske plattformen for dagens regjering fastslår at «staten må ta et større ansvar for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne og andre som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet».