Opposisjonen ber regjeringen vedgå ulikhetsproblem

Forventningene er skyhøye før regjeringen legger fram sin stortingsmelding «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft» fredag.

– Det er flott med en stortingsmelding, men det nytter ikke med tomme ord. Nå må det handling til. Hvis det ikke kommer noen politiske løsninger, blir dette et mageplask, sier Arbeiderpartiets Fredric H. Bjørdal til NTB.

– Vi håper regjeringen skal ta de voksende forskjellene ordentlig på alvor, ved å erkjenne at forskjellene øker og si at det er et problem som politikerne må løse, sier finanspolitikeren på Stortinget.

Finansminister Siv Jensen (Frp), kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) legger sammen fram meldingen på Løkenåsen skole i Lørenskog i Akershus.

Bjørdal håper statsrådene vil vedgå at mange av de grepene regjeringen har tatt, ikke har bidratt til å redusere ulikhetene, men heller det motsatte.

– Det er et behov for å se på den politikken med nye briller, konstaterer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ØKTE FORSKJELLER: – Det er godt grunnlag for å si at forskjellene øker, særlig fordi de på toppen trekker fra, sier Kari Elisabeth Kaski fra SV. (Foto: Stortinget)

Skatt, velferd og arbeidsliv

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski deler Bjørdals forventninger om klare erkjennelser fra regjeringens side.

– Det er godt grunnlag for å si at forskjellene øker, særlig fordi de på toppen trekker fra. Det er en utvikling som i stor grad er forsterket med denne regjeringens politikk, sier hun til NTB.

– Det er tre ting vi vet er viktig for å motvirke økte ulikheter, nemlig et omfordelende skattesystem, god og offentlig velferd og et ordnet arbeidsliv. Alle disse områdene er under press av dagens regjering, mener Kaski.

Når forskjellene øker, får vi både dårligere samfunn og lavere økonomisk vekst.

– Bør være bekymret

Kaski peker på at de rikeste drar fra, både inntekts- og formuesmessig.

Ferske tall fra teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at de 10 prosentene med høyest lønn i Norge, har fått en reallønnsvekst på 15 prosent det siste tiåret. I samme periode har de 10 prosentene med lavest lønn stått på stedet hvil.

– Men hvorfor er økt ulikhet et problem?

– Når forskjellene øker, får vi både dårligere samfunn og lavere økonomisk vekst. Derfor bør regjeringen være bekymret for ulikhetsveksten og opptatt av mindre ulikhet, sier Kaski.

Dette blir en kamp om virkelighetsbeskrivelsen.

Frykter skjønnmaling

Bjørdal mener økt ulikhet kan redusere muligheten til sosial mobilitet og konsentrere makt.

– Vi frykter at det skal komme et forsøk på en skjønnmaling av situasjonen. Dette blir en kamp om virkelighetsbeskrivelsen. Alle regjeringer i Norge kan i prinsippet bare si: «Se på alle andre land, forskjellene er tross alt mindre hos oss enn i andre land».

Rødt-nestleder Marie Sneves krav er at regjeringen slår fast at de økonomiske forskjellene må ned.

– Et mål om å beholde små forskjeller i Norge holder ikke, for forskjellene er ikke små, de er allerede for store, sier hun til NTB.

Opposisjonen har siden 2013 kritisert regjeringens skattekutt, spesielt at arveavgiften ble fjernet og formuesskatten kraftig redusert. Regjeringen viser til at skattekutt er vekstfremmende.

I arbeidslivspolitikken anklages regjeringen for å svekke det organiserte arbeidslivet, gå løs på arbeidstakernes rettigheter og kutte i fagforeningsfradraget.