MÅ KUNNE NOE OM NAV: De fleste klientene som psykologene møter på, er også i kontakt med Nav. Derfor må Nav inn på timeplanen i profesjonsutdanningen, mener psykologspesialist Maria Leer-Salvesen.
Foto: Ded Mityay/Dreamstime
Nav må på timeplanen i profesjonsutdanningen
Profesjonsstudiet i psykologi går over seks år, men i løpet av den tiden er det ikke krav om én eneste forelesning om Nav-systemet.
Dette frustrerer Maria Leer-Salvesen, som selv jobber som psykolog i Arbeidsrettet veiledningstjeneste, lokalisert hos Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus - tidligere kalt Senter for yrkesrettet attføring. Hun er spesialist i klinisk nevropsykologi, og kaller det uforståelig at Nav mangler i psykologopplæringen.
– Nav er bærebjelken i velferdssamfunnet vårt. Veldig mange av klientene som psykologene er i kontakt med, er også i kontakt med Nav, sier Leer-Salvesen.
Hun frykter kunnskapshullet får store konsekvenser, og har blant annet skrevet denne kronikken.
VIL HA NAV INN: Psykologstudenter trenger å lære om Nav i grunnutdanningen, mener Maria Leer-Salvesen. Hun jobber som psykologspesialist i Nav.
Flere ramler ut
Tallet på mottakere av uføretrygd gikk kraftig opp i fjor. Nå er én av ti nordmenn i arbeidsfør alder uføretrygdet, en økning på 14.300 personer fra 2017. Leer-Salvesen tror noe av dette henger sammen med at psykologene ikke kjenner Nav-systemet godt nok.
– Psykologer ønsker å bidra, men de vet ofte ikke hverken hva Nav eller brukerne trenger. Det er krevende å ha ansvaret for å vurdere arbeidsevne og sette diagnoser uten å kjenne til alle mulighetene, påpeker hun.
Leer-Salvesen mener alle som setter diagnoser og skriver sykemeldinger, burde ha Nav som en obligatorisk del av grunnutdanningen. Hun mistenker at flere klienter går glipp av verdifulle tilbud om for eksempel tilrettelegging, fordi psykologen ikke vet om dem.
Burde vært en del av utdanningen
Leer-Salvesen syns det er merkelig at temaet arbeid ikke er en større del av utdanningen.
– Gjennom jobb opplever mange både mestring, mening og livskvalitet – ting de aller fleste psykologer jobber for å oppnå, sier hun.
Nav er bærebjelken i velferdssamfunnet vårt.
Derfor har hun spilt inn forslaget om å få Nav inn på lærerplanen i profesjonsstudiet mange ganger, men uten å lykkes. Begrunnelsen hun blir møtt med, er plassmangel.
– Men jeg kjøper ikke den helt. Dette handler jo ikke om fordypning, men om å få til noen timer i løpet av et seks år langt studieforløp. Det mener jeg er så viktig, at det bør prioriteres, sier Leer-Salvesen.
Kommer nye retningslinjer
3. mars gikk høringsfristen for nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger ut, som også gjelder psykologutdanningen. Her har blant annet Nav bidratt med et høringssvar.
JOBBER MED NYE RETNINGSLINJER: Trine Waaktaar jobber med de nye retningslinjene for psykologstudiet, og tror Nav kommer inn på læreplanen fra 2020. (Foto: Svein Milde, UiO)
Lederen for programgruppen for psykologutdanningen er Trine Waaktaar. Hun er også utdanningsleder på psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), og bekrefter at det til syvende og sist er et prioriteringsspørsmål hva som ender på læreplanen.
– Det er en beinhard prioriteringsprosess, hvor veldig mange vil ha noe inn, men ingen vil ha noe ut. Det er mange forventninger til hva en psykolog skal kunne til slutt, sier hun.
Det er i denne prosessen Nav ikke når opp i dag. Samtidig understreker Waaktaar at når de nye retningslinjene trer i kraft i løpet av 2020, vil dette føre til justeringer av studieprogrammet.
– Slik jeg ser det kommer Nav utvilsomt inn i de nye retningslinjene, og UiO forholder seg til dem, sier Waaktaar.
Venter med jubelen
Leer-Salvesen er likevel ikke overbevist om at kampen er vunnet.
– UiO har takket nei til forelesninger om Nav i mange år, så jeg klarer ikke helt å tro på at dette nå skal inn som en obligatorisk del, sier hun.
Hun er heller ikke sikker på om høringssvaret som Nav har sendt inn, vil bli tatt til følge.
– I utkastet til de nye retningslinjene kan jeg fremdeles ikke se at Nav er nevnt spesifikt. Så lenge det ikke gjøres, står universitetene fremdeles fritt til å velge det bort. Jeg forstår ikke at myndighetene tillater det, sier Leer-Salvesen.
Det er ventet at de nye retningslinjene blir klare i løpet av mai, mens Kunnskapsdepartementet er ventet å komme med et vedtak i månedsskiftet august/september.
