Mer enn halvparten av sosialhjelpen går til innvandrere

Utbetalingene til sosialhjelp økte med nesten 1,6 milliarder fra 2013 til 2017. Det var en økning på 28 prosent i løpende priser.

I samme periode økt tallet på sosialhjelpsmottakere med ti prosent, fra 120 775 mottakere i 2013 til 132 659 i 2017, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mange fra Afrika og Asia

Tidligere analyser av sosialhjelpsmottakere har vist at Afrika og Asia er regioner som har høy andel sosialhjelpsmottak. Dette bekreftes av de nye tallene, og andelen er særlig høy blant innvandrere fra Afrika.

I 2017 var det mer enn dobbelt så mange innvandrere fra Asia som fra Afrika i befolkningen, mens tallet på sosialhjelpsmottakere fra de to regionene var nesten likt.

Mottak av sosialhjelp i forhold til innbyggertallet var altså mer enn dobbelt så høy i gruppen med landbakgrunn Afrika.

Liten andel til EU-borgere

Av all sosialhjelp utbetalt til innvandrere i 2017, gikk 86 prosent til innvandrere fra Asia og Afrika. Den tredje største gruppen målt ved sosialhjelpsutbetalinger gjaldt personer fra Øst-Europa utenfor EU, som sto for seks prosent av sosialhjelpsutbetalingene.

Personer fra EU-land i Øst-Europa mottok tre prosent av sosialhjelpsutbetalingene i 2017. Nordiske land (unntatt Norge) og Sør- og Mellom-Amerika mottok to prosent hver, og innvandrere fra øvrige EU-land én prosent av sosialhjelpen i 2017.

Høyere utbetalinger

Gjennomsnittlige sosialhjelpsutbetalinger var også høyere for innvandrere enn for nordmenn uten innvandrerbakgrunn.

Utbetalingene i 2017 var nesten 67 000 kroner for mottakere med landbakgrunn fra Asia, og nesten like høyt for personer fra Øst-Europa utenfor EU og fra Afrika. Til sammenligning lå utbetalt beløp for norskfødte med innvandrerforeldre på 44 000 kroner og i befolkningen ellers på 39 000 kroner.

Nesten en av ti mottar sosialhjelp

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten én av ti innvandrere mottok sosialhjelp i 2017.

Andelen mottakere blant innvandrere var 8,8 prosent, mens den var 2,1 prosent i befolkningen ellers. I aldersgruppene 30-39 år, er forskjellen mindre, 8,3 prosent mot 3,3 prosent.

Overvekten av innvandrere blant mottakerne er større i de aller yngste aldersklassene: Forekomsten i alderen 20-24 år er 17 prosent blant innvandrere og 4,7 prosent i øvrig befolkning.

Her må årsakene til stønadsbehovet antas å være litt andre og mer forbigående enn blant litt eldre, noe som spesielt blant innvandrere gjenspeiles i at utbetalt beløp per mottaker ligger klart lavere enn ellers, påpeker SSB.

Stabilt nivå

Mens sosialhjelpsbehovet etter 40 år viser en raskt synkende tendens i befolkningen ellers, holder nivået seg relativt stabilt blant innvandrere frem til 67 år.

Det er altså i gruppene 30-39 år at innvandrere og befolkningen ellers ligner hverandre mest som sosialhjelpsmottakere. Men fortsatt blir nivået for sosialhjelpsmottak blant innvandrere i denne aldersgruppen liggende ca. to og en halv gang over resten av befolkningen, viser SSBs analyse av sosialhjelpsutbetalingene i 2017.