– Frihet går aldri av moten

Hvorfor har du/dere skrevet denne boken?

Frihet går aldri av moten. Likevel har venstresida i stor grad akseptert at vi skal stå for kollektivet, staten og likheten, mens høyresida kjemper for individet, enkeltmennesket og friheten. Jeg ville undersøke om det alltid har vært sånn. Eller fins det kanskje et annet frihetsbegrep, som venstresida kan bygge ei framtid på?

Hva er de viktigste poengene i boken?

Vi har mer individuell frihet i velferdsstaten Norge enn folk har i USA, fordi folk flest oppnår mest frihet når fellesskapet fungerer. Det som står sterkt i USA, er den mektiges frihet til å dominere de økonomisk underordnede, slik Donald Trump demonsterte forrige gang han ledet et stort TV-show. Det «de som bygde landet» i Norge, som min oldefar Trygve, kjempet for, var flertallets frihet fra dominans. Og den står mye sterkere her hos oss.

Er det noe nye synspunkter eller teorier som presenteres?

I motsetning til frihetsbegrepet vi lærte under den kalde krigen, der frihet står i motsetning til likhet, forsøker denne boken å vise hvordan de sterke fellesløsningene i Norge ikke er til hinder for den individuelle friheten til folk flest, men et uttrykk og en forutsetning for den. Fellesløsningene er uttrykk for bruken av din og min demokratiske frihet, og en forutsetning for din og min personlige valgfrihet, noe som vises godt i ordninger som foreldrepermisjon og rett til barnehageplass. I USA er antall dager lovfestet fødselspermisjon med lønn null (0).

Hva vil du oppnå med boken (ut over det at så mange som mulig leser den)?

Denne boken skal forandre din forståelse av individets frihet for alltid.

Hvem er målgruppen?

Alle som er litt glad i det vi har fått til her i Norge og bekymret for om vi kan ta vare på det i neste generasjon.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Ketil Solvik Olsen (god tur til Land of the «Free»!).

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

Aner ikke. Kanskje 30. Det blir ikke så mange med tre småbarn i huset. Nesten bare sakprosa. De siste sju årene har jeg så å si bare lest om frihet, så nå er jeg mottakelig for andre emner.

Fører sosiale medier til at det blir mindre tid til å lese bøker?

Ja.

Kan du anbefale en fagbok du ikke har skrevet selv?

Hvis noen vil komme enda nærmere inn på det gåtefulle Tea Party-folket i USA enn jeg gjør når jeg møter dem i «Frihetens mødre», bør de prøve «Strangers in Their Own Land» av den amerikanske sosiologen Arlie Russell Hochschild.

Finnes det en roman du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

Romaner, er ikke det ungdomslitteratur? Tulla. Jeg anbefaler som vanlig «Meg eier ingen» av Åsa Linderborg.

Finnes det en bok du vil anbefale spesielt til politikere og/eller ledere?

Alle ledere burde snuse på «Det jeg skulle sagt», en håndbok mot seksuell trakassering som er rett rundt hjørnet, skrevet av Anja Sletteland og Hannah Helseth. Skal vi ta metoo-kunnskapen på alvor, må ledere gå i spissen for å rydde opp i dette.

Vil papirboken stå like sterkt om ti år som i dag?

Det tviler jeg på.

Hva liker du å gjøre på fritiden – utenom å lese?

Vi har tre gutter i alderen 1 til 7, så det med «fritid» har jeg bare et svakt minne av. Jeg husker at jeg likte å lage mat som skulle matche en bestemt vin og sånn, men det begynner å bli noen år siden nå.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

Det ville nok blitt den store mentor som jeg aldri fikk møtt, Pierre Bourdieu, arbeiderklassegutten fra en liten landsby nede i Béarn som ble verdens mest siterte sosiolog.

Du har en rose og en kaktus -er det noen forfattere du vil dele de ut til?

Rose til Nils-Øyvind Haagensen, kaktus til Hege Storhaug. Eller: Stakkars kaktus, da.