Krevende trygghet

– Den største overraskelsen er hvor komplisert det enkle er og hvor mye du må tenke på for å lykkes. Selv etter over 30 års bruk er det fortsatt teknologiske og praktiske utfordringer knyttet til bruken, sier forsker Randi Stokke ved NTNU Gjøvik, nærmere bestemt Senter for omsorgsforskning, Østlandet.

Digitale trygghetsalarmer overtar for analoge. Selve alarmknappen kan bæres rundt halsen eller på armen. Denne modellen er fra Neat, en av mange leverandører i markedet.

I desember 2018 tok Stokke doktorgraden på trygghetsalarmer innenfor programmet Innovasjon i tjenesteytende næring i offentlig og privat sektor ved Høgskolen Innlandet på Lillehammer.

Bo lengre hjemme

Stokke er utdannet sykepleier og pedagog. Interessen for teknologi kom tidlig med en maskiningeniør som far hjemme på Gjøvik.

Utgangspunktet for doktorgraden er at velferdsteknologi i kommunale omsorgstjenester skal bidra til å løse det stadig økende presset mot kommunale helse- og omsorgstjenester.

– Trygghetsalarmer er 20 prosent teknologi og 80 prosent tjeneste. Avhandlingen min viser at selv enkel og veletablert teknologi inngår i komplekse omsorgspraksiser med store variasjoner. Trygghetsalarmen inngår i et nettverk av relasjoner som endrer dynamikken mellom aktørene i tjenesten og skaper nye omsorgspraksiser.

Sparer penger og hender

I 2013 ble «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020» etablert i regi av Helse- og omsorgsdepartementet.

Gevinstene kan være flere:

• Økt kvalitet – for tjenestemottaker som kan bo lengre hjemme, pårørende og ansatte
• Spart tid – tidsbruken på å levere tjenesten reduseres
• Unngå kostnader – utsette behovet for opphold i sykehjem, unngå sykehusinnleggelse, unngå innleie av ekstra personale

Fra «plug» til «play»

Tittelen på doktorgradsavhandlingen er «From plug to play», og det er nettopp det det handler om: Det er ikke nok å dele ut trygghetsalarmen til brukeren, noen må motta alarmen og beslutte om det skal rykkes ut eller ei.

Stokke har gjennomgått tidligere forskning om bruk av trygghetsalarmer og i tillegg undersøkt bruken i omsorgstjenesten i to norske kommuner gjennom 22 dybdeintervjuer. Den ene kommunen er en middels stor innlandskommune på Østlandet med folkevekst, den andre en liten fraflyttingskommune ved kysten i Nord-Norge.

LES MER | Her kan du lese hele Randi Stokkes doktorgradsavhandling (engelsk)

Store forskjeller

I dag brukes trygghetsalarm på tre ulike måter:

1. Varsling direkte til den kommunale hjemmetjenesten
2. Varsling til en privat eller offentlig vaktsentral
3. Varsling til pårørende, som gjerne har kjøpt tjenesten privat

Løsningene bidrar til at mennesker med store hjelpebehov kan bli boende i egne hjem. Når det virker som det skal, skaper det trygghet. Motsatt skaper manglende dekning og teknologisvikt utrygghet.

Normalen i Norge er at brukerne søker kommunen, og leier trygghetsalarmen til en fast månedspris.

Forskjellene på praksis er store, også når det gjelder hvordan brukerne bruker tjenesten.

Her er tre eksempler fra Stokkes arbeid:

• En eldre kvinne faller på isen utenfor huset sitt og brekker lårhalsen. Fordi hun har trygghetsalarm og trykker på knappen, så reddes livet hennes.
• Eldre aleneboende kvinne bruker ikke trygghetsalarmen sin, men sørger for at datteren er fornøyd. Hun legger alarmen i vinduskarmen i gangen. Når datteren kommer på besøk, tar hun den på seg.
• En annen eldre kvinne lå tre timer på gulvet etter et fall før hun utløste alarmen. Hun hadde ikke brukket noe, så hun ville ikke belaste det offentlige.

–  Jeg har også eksempler på at alarmen brukes til å varsle hjemmetjenesten om at de trenger hjelp til å ta ut av oppvaskmaskinen. Hvordan alarmen brukes, avhenger også mye av hva slags signaler brukeren får fra tjenesteleverandøren når alarmen utleveres, sier Stokke.

En knapp kan være en for mye

Alarmen må være tilkoblet og batteriet ladet. I tillegg kommer tekniske utfordringer med for eksempel strømbrudd, dårlig dekning i kjellere og begrenset rekkevidde utendørs.

– Alle kan ikke ha trygghetsalarm, for noen er en knapp en for mye, forklarer Stokke.

Flere steder i Norges testes nå mobile trygghetsalarmer med GPS ut. Det gir mange muligheten til å gå en kjærkommen dagstur uten ytterligere behov for tilsyn, eller å hente posten eller å gå ut med søppel. Da fremmes også livskvaliteten. Her er det også muligheter for å legge inn digitale geografiske gjerder, slik at alarmen går når brukeren beveger seg utenfor et fastsatt område.

GPS er ikke en del av Stokkes avhandling, men som hun sier:

– Er du ikke i stand til å orientere deg i trafikken, kan du heller ikke nyttiggjøre deg en GPS. Da er det for farlig å gå ut alene.

Tviler på automatikken

Helsedirektorat fastslo i januar 2017 at «digital trygghetsalarm anses nå som en standardtjeneste». De bruker mobil- eller bredbåndsnettet. Fortsatt er det mange analoge alarmer i bruk, som er avhengig av fastnettet. Her faller stadig antall kunder hos Telenor, men selskapet har sagt at fastnettet vil bestå i områder der det ikke er mulig å skifte til mobil- eller bredbåndsnett.

Stokke forteller at overgangen fra analoge til digitale alarmer også er utfordrende for mange brukere:

– De analoge ble fysisk sjekket månedlig, de digitale sjekkes gjerne automatisk en gang i døgnet. Jeg har møtt brukere som ikke stoler på det digitale og utløser heller alarmen for å sjekke at de faktisk får høre en stemme i andre enden. Det gjør de til tross for at automatisk sjekk av digitale alarmer øker den objektive sikkerheten.

Forskyver ansvaret

Helsedirektoratet har utgitt flere «gevinstrealiseringsrapporter» om bruken av velferdsteknologi. Her vises det for eksempel til at «Drammen kommune har hatt en sannsynlig økonomisk gevinst på 6,2 millioner kroner ved at ni brukere har tatt i bruk GPS».

Mer fra Helsedirektoratets rapport: «Pårørende er en viktig ressurs for kommunen og reduserer behovet for tilsyn. Der hvor varsel går direkte til pårørende når alarmen utløses, kan situasjonen ofte løses uten at hjemmetjenesten blir kontaktet».

Stokke kommenterer ikke disse konkrete eksemplene, men mener de økonomiske beregningene ofte er for enkle:

– Dette er kompliserte regnestykker der et gode for en part kan være en ulempe for andre. Omsorgsmengden som pårørende påføres, har også en kostnad. Mange pårørende har ikke mulighet til å besøke sine foreldre daglig.

Etiske utfordringer mangler det heller ikke på med trygghetsalarmer, der særlig overvåkning har vært heftig debattert. Brukerne av både GPS-lokalisering og mobile trygghetsalarm stiller seg ifølge Helsedirektoratet uforstående til overvåkningsproblematikken. At noen kan se hvor de er, oppleves som trygghet, ikke overvåking.

– Tryggheten er viktigst for brukerne, det er også min erfaring. Men vi må passe på å håndtere de etiske utfordringene, sier Randi Stokke.

– Den største overraskelsen er hvor komplisert det enkle er og hvor mye du må tenke på for å lykkes. 

Foto

Randi Stokke er forsker ved Senter for omsorgsforskning, Østlandet. Foto: Arne Kongsnes

Forbered din egen alderdom

Randi Stokke er sikker på at velferdsteknologi som trygghetsalarmer er enda mer utbredt om ti år.

Samtidig vil en forventet stadig mer presset kommuneøkonomi gi noen konsekvenser du bør merke deg:

– Vi må ta større ansvar for å forberede vår egen alderdom. Får vi barn, sikrer vi boligen for at barna skal være trygge. Sånn må vi også tenke om vår egen alderdom: Fjern tepper og ryer du kan skli på, bruk autolys i gangen så du kommer deg trygt på do om natta, forklarer Randi Stokke.