Helsefremmende faktorer må fram i lyset

Det er mye kunnskap om hva som fremmer god helse, men i praksis blir det lagt for lite vekt på det helsefremmende perspektivet, ifølge Bengt Lindstrøm. Han er barnelege, forfatter og forsker ved NTNU, og han ble verdens første professor i salutogenese.

Salutogenese legger vekt på faktorer som fremmer menneskers helse og velvære, fremfor faktorer som forårsaker sykdom. Det handler om forholdet mellom helse, stress og mestring. Begrepet ble første gang brukt av Aaron Antonovsky, amerikansk/israelsk professor i medisinsk sosiologi, på 1980-tallet.

Salutogenese står i motsetning til patogenese, som er diagnosefokusert og klassifiserer mennesker som syke eller friske. Ordet salutogenesis er avledet av latin salus (helse) og gresk genesis (opprinnelse).

Salutogenese handler om å finne de forutsetningene som gjør at vi fungerer godt og har det bra.

Motstand og utfordringer

Lindström sier at vi vet mye om hva som forårsaker sykdom og uhelse, såkalte patogene faktorer. Men menneskelige forutsetninger for et godt liv med helse og trivsel må ofte vike for presentasjoner, materielle og økonomiske faktorer.

– Å ha kontakt med sitt indre liv, ha sosiale relasjoner, meningsfulle aktiviteter, vite hva som styrer ens liv, skaper helse, presiserer professoren.

Foto

HELSEFREMMENDE: – Å ha kontakt med sitt indre liv, ha sosiale relasjoner, meningsfulle aktiviteter, vite hva som styrer ens liv, skaper helse, sier professor Bengt Lindström. (Foto: Merete Sillesen)

Norge er blant de landene i verden som har flest sykmeldte og uføretrygdede. Det har sammenheng med vår gode sykelønnsordning og høy sysselsetting. Mange engasjerer seg for å utvikle helsevesenets tilbud til behandling, rehabilitering og forebygging av sykdom ved å komme så tidlig som mulig inn i den patogene prosessen, og identifisere tidlige signaler på uhelse.

Lindström setter spørsmålstegn ved dette.

– Hva om vi heller fokuserer på hva som skaper og fremmer helse?

Han snakker om salutogene faktorer, helsefremmende faktorer, i motsetning til patogene faktorer, som har det sykdomsfremkallende i fokus.

Tilpasning og mestring

Salutogenese vektlegger menneskers evne til tilpasning for å øke mestring, helse og velvære ved bruk av våre motstandsressurser. Slik kan vi opprettholde gode helse, selv om vi utsettes for negative hendelser.

Patogenesen fokuserer på å minimalisere risikofaktorene. En patologisk tilnærming til sykdom innebærer at man forsøker å forklare hvorfor folk blir syke, hvorfor de havner i en gitt sykdomskategori.

Salutogenese handler om å finne frem til helsens opprinnelse, finne de forutsetningene som gjør at vi fungerer godt og har det bra.

Gode opplevelser styrker helsen

Gunnar Tellnes, professor i trygdemedisin og forebyggende helsearbeid ved Universitetet i Oslo, sier at når vi har gode opplevelser i hverdag og fest, øker dette vår trivsel, gir oss indre glede og styrker vår helse.

Salutogene faktorer kan være en god samtale med naboen eller familien eller et velsmakende måltid med sunne ingredienser, gjerne servert i godt selskap med nære venner. Frisk luft der vi bor, muligheter for stillhet og vakker musikk i passende stunder, er andre eksempler på helsefremmende opplevelser. Det samme gjelder kunst- og naturopplevelser.

– Patogene faktorer er det som framkaller sykdom. Eksempler på patogenese er forurenset luft, store mengder alkohol, tobakk, mettede fettsyrer, støy, urent drikkevann, bakterier og virus. sier Tellnes.

Blant salutogene faktorer som styrker helsen, finnes ikke bare naturlige fysiologiske behov som for eksempel vann, luft og mat, men også kulturelle og psykologiske behov som sang, musikk, billedkunst og kunsthåndverk. Også turer i skog og mark, hagearbeid, kontakt med blomster, grønne planter, dyr og fugler kan regnes som salutogene og helsefremmende.

Nøkkelen til menneskers ulike motstandskraft ligger i hvordan vi opplever sammenhengen i tilværelsen.

På 1980-tallet tok Europakontoret i Verdens Helseorganisasjon (WHO) initiativ til å utvikle en ny forståelse for begrepet helsefremmende arbeid. Dette arbeidet bygger blant annet på følgende prinsipper:

• Helsefremmende arbeid må rette seg mot helsepåvirkninger i folks hverdagsliv, og ikke spesielt mot høyrisikogrupper.
• Helsefremmende arbeid skal bidra til å redusere ulikhetene i helse mellom folk.
• Helsefremmende arbeid må kombinere forskjellige tilnærminger og metoder.
• Helsefremmende arbeid må stimulere til aktiv deltakelse fra befolkningens side.

Opplevelse av sammenheng

– Nøkkelen til menneskers ulike motstandskraft ligger i hvordan vi opplever sammenhengen i tilværelsen, sier Bengt Lindström. Han peker på at det sentrale i den salutogene modellen er opplevelse av mening, forståelse og håndterbarhet. Dette er avgjørende for at vi kan takle livets mange stressfaktorer på en positiv måte, slik at vi bevarer helsen.

Uløselige problemer og situasjoner der det ikke finnes noen utvei, baner vei for sykdom. Men hvis hjernen kan ta kontroll over reaksjonen på slike situasjoner, og hindre at spenning utvikles til stress, kan vi komme ut av situasjonen med positivt fortegn og styrket immunforsvar.

Stressfaktorer

Stressfaktorer kan være så mangt. Negative stressfaktorer er for eksempel tap av et familiemedlem eller en nær venn, økonomiske problemer, ulykker, det å miste jobben eller ikke bli forfremmet slik man hadde forventet, å bli avvist av kjæresten, krangel og dype konflikter med egne tenåringsbarn, og mye, mye mer. Vi kan ikke unngå at slike situasjoner oppstår. Spørsmålet er hva vi skal gjøre for å begrense skadene?

Lindström peker på at mestring forutsetter at man har et klart bilde av situasjonen. Hendelser og utfordringer i livet som oppleves meningsfylte, begripelige og håndterbare, er lettere å håndtere enn en verden som bare oppleves kaotisk og overveldende. En persons opplevelse av sammenheng har direkte fysiologiske konsekvenser og påvirker derfor helsetilstanden.

En person med sterk evne til å se sammenhenger i livet reagerer i utgangspunktet på hendelser som utfordringer, ikke som byrder og risiko. Det er stor sjanse for at personen vil finne ut hvilke ressurser som kan mobiliseres for å løse problemet og velge en hensiktsmessig mestringsstrategi.

En person med en sterk opplevelse av sammenheng i livet er bedre i stand til å leve med uløselige problemer enn en som ikke har utviklet en slikt perspektiv på livet. Da vil en fort møte alle hendelser med å ha fokus på hvor belastende og vanskelige de er.

Hvis en først konsentrerer seg om de negative følelsene, har en problemer med å finne en hensiktsmessig mestringsstrategi. Personen vil streve med å håndtere uløste problemer og oftere oppleve angst og sorg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

DELTAKELSE: Gunnar Tellnes mener folk flest bør få mer kunnskap om helsefremmende forhold slik at de kan delta aktivt i arbeidet for et sunnere samfunn lokalt og globalt. (Foto Nina Djærff)

 

Salutogene opplevelser for alle

Gunnar Tellnes peker på at mange søker salutogene opplevelser i fritiden, som for eksempel deltakelse i kunst-, natur- og kulturarrangementer. For andre, som for eksempel de som har psykiske lidelser, er det ofte nødvendig at samfunnet tilrettelegger for slike aktiviteter. Ikke alle er friske nok eller har overskudd til selv å ta salutogene tilbud i bruk.

Inkluderende felleskap der den unike erfaring vi alle bærer på kan bli sett og verdsatt av andre, er her helt sentralt. Vi er alle deltakere og vi kan lære av hverandre. Inkludering i salutogene aktiviteter og felleskap er sannsynligvis en nødvendig vei å gå dersom ikke bare de mest «vellykkede» i samfunnet skal få styrke sin sosiale kapital og helse. Dersom alle får være deltakere i felleskapet ut fra egen forutsetning, vil flere trives for dermed å kunne føle seg likeverdige og betydningsfulle i dagens samfunn.

Salutogenese kontra dagens medisin

– På WHO-nivå betraktes Norge som ledende i verden når det gjelder folkehelse. Fremragende rapporter og helsepolitiske dokumenter i verdensklasse nevner riktignok betydningen av et helsefremmende perspektiv og spørsmål om livskvalitet. Men det blir i for liten grad lagt vekt på hvordan dette skal gjøres i praksis, sier Bengt Lindström.

Gunnar Tellnes mener folk flest bør få mer kunnskap om helsefremmende forhold slik at de kan delta aktivt i arbeidet for et sunnere samfunn lokalt og globalt. Hvis folk selv får delta i alle faser, i stedet for å basere alle tiltak på hva eksperter mener er best, kan man åpne opp for behov og ønsker som er i befolkningen.

– Det er likevel flere paradokser i dette arbeidet. Helsemyndighetene, både lokalt, regionalt og nasjonalt bør bevilge penger til denne type tverrsektorielt samarbeid, som er mer befolkningsstyrt enn ekspertstyrt. De medisinske «ekspertene» har kanskje problemer med å gi fra seg makt og styring til befolkningens egne representanter, sier Tellnes og etterlyser undervisning og forskning i helsefremmende arbeid og salutogenese på universitetene.