BÅDE BEHANDLING OG MÅL: – Vi ønsker at helsepolitikken i større grad skal anerkjenne betydningen av arbeid. For arbeid kan både være et mål og en del av behandlingen, sider Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Werner Juvik
Vil bygge bro mellom arbeid og helse
Mennesker med helseproblemer utgjør en dominerende andel av dem som trenger bistand fra Nav for å komme i arbeid. Mange får samtidig medisinsk behandling, men Nav og helsevesenet har i liten grad samarbeidet om å hjelpe folk til å få fotfeste i arbeidslivet.
I dette intervjuet med Velferd snakker Nav-direktør Sigrun Vågeng om hva som gjøres for å samkjøre innsatsen for arbeid og helse på tvers av etatsgrensene.
En av utfordringene er at Nav og helsetjenesten har hatt ulike måter å møte mennesker med helseproblemer på, sier Vågeng.
«Å starte opp et prosjekt er ingen kunst. Kunsten er å bruke prosjekter til å se hva som virker og få det til å gå videre.»
– Grovt sett kan man si at mens helsetjenesten har vært opptatt av «hvor syk er du» for å få en sykmelding, så har vi i Nav et arbeidsperspektiv: «Hvor frisk er du? Hvor mye kan du jobbe?» Det er to forskjellige kulturer.
Hun mener arbeidsperspektivet må sterkere inn i det medisinske behandlingsapparatet.
– Vi ønsker at helsepolitikken i større grad skal anerkjenne betydningen av arbeid. For arbeid kan både være et mål og en del av behandlingen. Forskning viser at for veldig mange er arbeid helsefremmende.
Ønsker styringssignaler
Vågeng sier at etatene som jobber med mennesker med sammensatte problemer, ønsker kraftige og tydelige styringssignaler og en samordnet politisk satsning på arbeid/helse-området.
Hun mener man kan lære av Storbritannia, der dette lenge har stått høyt på den politiske dagsordenen: Der laget helse- og arbeidsministrene nylig et felles dokument til parlamentet, der de lanserte en rekke initiativer for å styrke dette arbeidet.
Felles strategi
For drøyt to år siden la Vågeng og helsedirektør Bjørn Guldvog i fellesskap fram en strategi for styrket samarbeid mellom Nav og helsesektoren. Der rettet de et selvkritisk blikk mot manglende koordinering av innsatsen mellom de to etatene.
«Det er så langt få eksempler på koordinerte og felles innsatser», konstaterte de to direktørene i strategidokumentet. Strategien inneholdt flere forslag til tiltak for å få til bedre samhandling mellom etatene.
(Saken fortsetter under bildet.)
ÅRLIG SAMLING: En årlig, felles konferanse er et av tiltakene for å få til et bedre samarbeid på tvers av etatsgrenser. Sigrun Vågeng innledet på fjorårets konferanse, som samlet 700 deltakere fra helse- og arbeidssektorene. Foto: Øivind Fjeldstad
– Det vi aller først har gjort, er å opprette et felles fag- og ekspertråd og en nasjonal faglig konferanse som finner sted en gang hvert år. Der møtes klinikere, representanter for forskning og forvaltning og brukere, sier Vågeng til Velferd.
– I Nav har vi også vært tydelige på at arbeid og helse er et satsingsområde for vår forskning og utvikling. Vi jobber systematisk for å få opp mer forskning på dette feltet og har etablert et tett samarbeid med universitets- og høyskolemiljøer, særlig med OsloMet, for å sikre at også utdanningstilbudene overskrider grensene mellom helse og arbeid.
Fra prosjekt til daglig drift
Samarbeidet mellom Nav og helsesektoren har i stor grad vært knyttet til avgrensede prosjekter. Utfordringen er å overskride prosjekttenkningen, mener Nav-direktøren.
– Du har tidligere sagt at «vi er verdensmestere i pilotprosjekter»…
– Det kan du gjerne sitere meg på. I det offentlige er det veldig fort gjort å starte opp et prosjekt, men når et prosjekt er ferdig, har vi ikke alltid et bevisst nok forhold til hvordan det skal videreføres. Å starte opp et prosjekt er ingen kunst. Kunsten er å bruke et prosjekt til å se hva som virker og bruke det i det videre arbeidet, sier Vågeng.
– Jeg mener vi må bli flinkere til å bruke kunnskap og erfaringer fra prosjekter i den daglige driften, både i helsesektoren og hos oss. Hvis du ikke klarer å gå fra prosjekt til vanlig drift, så får du heller ikke benyttet de erfaringene du har hatt i prosjektet.
Mer til tiltak i egenregi
– Hvordan skal Nav og helsevesenet klare å få samarbeidet inn i den daglige virksomheten, når man ikke bare har ulike kulturer, men også ulike budsjetter?
– Jeg kan nevne et konkret eksempel på steget videre. Av midlene vi i Nav har til tiltak for å få folk i jobb, det er ikke langt unna ni milliarder kroner, har vi i tre år fått lov til å bruke litt mer til tiltak i egenregi. Det begynte med 50 millioner, så ble det 100, og i år har vi fått lov til å bruke 200 millioner til tiltak i egenregi, påpeker Vågeng.
«Vi har fått doblet beløpet fra i fjor, og da må vi vise at vi kan levere.»
– Av de 200 millionene skal 160 millioner gå til jobbspesialister i Nav-kontorene, mens 40 millioner går til jobbspesialister som sitter i behandlingsteam i helsetjenesten. Det er en konkret satsing for å få et bedre samarbeid mellom Nav og helsetjenesten.
Individuell jobbstøtte er prioritert
Regjeringen har gitt beskjed om at pengene Nav har fått til å gjøre mer i egenregi, blant annet skal brukes til videre satsing på individuell jobbstøtte (IPS). Det er en metode der Nav og helsevesenet samarbeider om å få personer med psykiske problemer så raskt som mulig ut i jobb på en ordinær arbeidsplass, under tett oppfølging.
Både norske og internasjonale studier viser at individuell jobbstøtte får langt flere ut i arbeid enn tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.
- Les mer om IPS: Daniel (22): – Å jobbe gir meg selvtillit
Sigrun Vågeng bekrefter at satsing på IPS er høyt prioritert.
– I 2017 ble det etablert ti nye IPS-tjenester ulike steder i landet. Det er også etablert fire regionale ressurssentre for IPS, der Nav samarbeider med distriktspsykiatriske sentre og kommunale helsetjenester.
Bekymring for unge
Når Nav øker innsatsen for folk med psykiske helseplager, skyldes det at dette er et stort og økende problem. Psykiske helseplager er nå den viktigste årsaken til uføretrygd, påpeker Vågeng. Hun er spesielt opptatt av situasjonen for unge.
(Saken fortsetter under bildet.)
MER I EGENREGI: Nav har fått økte bevilgninger til å gjøre arbeidsrettet oppfølging i egenregi. Sigrun Vågeng vil gjerne at Nav skal få gjøre enda mer av jobben selv. Foto: Werner Juvik
– Unge som står utenfor arbeidslivet, sliter i veldig stor grad med psykiske helseutfordringer. Hele 70 prosent av unge som søker om arbeidsavklaringspenger har en psykisk lidelse, og mange ender på uføretrygd. Det gir god grunn å prioritere denne gruppen.
Vil gjøre enda mer selv
Før hun ble Nav-direktør, ledet Sigrun Vågeng et ekspertutvalg som utredet tiltak for et enklere, mer effektivt og brukertilpasset Nav. Utvalget anbefalte at Nav burde bli mindre detaljstyrt og at man burde få større frihet til gjøre mer av den arbeidsrettede oppfølgingen selv.
Vågeng er fornøyd med at politikerne har fulgt opp anbefalingene fra utvalget hun ledet, noe de økte bevilgningene over statsbudsjettet til tiltak i egenregi er et konkret uttrykk for.
«Vi har potensial for å kunne gjøre enda mer.»
– Men 200 millioner til tiltak i egenregi er småpenger sammenlignet med de i alt ni milliardene som går til tiltak for å få folk i jobb. Kunne Nav fått bedre resultater hvis dere hadde fått eks. én milliard i stedet for 200 millioner til å gjøre jobben selv?
– Jeg kan velge to innganger til dette: Jeg kan klage over det jeg ikke har fått, eller jeg kan si at det er flott at vi har fått dette. Vi har fått doblet beløpet fra i fjor, og da må vi vise at vi kan levere. Så får vi si til politikerne neste gang at vi ønsker mer.
– Så på lengre sikt er ønsket at Nav kan gjøre enda mer i egenregi?
– Ja, svarer Nav-sjefen raskt og kontant. Hun understreker samtidig at det aldri har vært snakk om at Nav skal gjøre alt selv.
– Vi har et godt samarbeid med mange tiltaksarrangører. Men de som jobber i Nav er utdannet for å kunne være jobbveiledere, å hjelpe folk i gang. Vi har flinke folk, og vi har god kontakt med arbeidsgivere som kan bidra. Vi vet hva som fungerer, og da mener jeg vi har potensial for å kunne gjøre enda mer.
- I år har Nav fått 200 millioner kroner til å utføre mer arbeidsrettet oppfølging i egenregi.
- Pengene skal blant annet brukes til å styrke satsingen på individuell jobbstøtte (IPS), en metode der Nav og helsevesenet samarbeider om å få personer med psykiske helseplager ut i ordinære jobber.
- En evaluering av et norsk pilotprosjekt viser at oppfølging med IPS-metoden fikk langt flere i jobb enn tradisjonell oppfølging fra Nav.
