Å få unge tilbake til skole eller arbeid kan spare samfunnet for 12,2 millioner kroner – per hode

I en sak i Finansavisen mandag er Ferd-eier Johan H. Andresen intervjuet om ungt utenforskap og hva som bør gjøres for å få flere unge tilbake i skoleløp og arbeidsliv.

Ifølge Andresen er det for det første en stor økonomisk gevinst i å få sysselsatt ungdom.

– Nåverdien for samfunnet av at en ungdom kommer tilbake til skole og arbeider i 35 år er 12,2 millioner kroner per hode. I det tallet er besparelser i helse, justis, og sosiale ordninger er ikke tatt med, sier Andresen til Finansavisen.

Må velge effekt framfor pris

Videre understreker Andresen at Nav og andre etater bør kjøpe inn løsninger basert på effekt og ikke rimeligste pris. 

Som eksempel bruker han Frog-programmet drevet av Lyk-z og døtre, en sosial entreprenør i Ferd-porteføljen.

Finansavisen har tidligere skrevet at Frog-kurs kan ha spart samfunnet for så mye som 2,9 milliarder over tre år. Lyk-z og døtre oppnår i tillegg dobbelt så gode som andre etablerte løsninger for den samme målgruppen, ifølge Andresen.

(Saken fortsetter under bildet.) 

Foto

Johan H. Andresen er eier og styreformann i investeringsselskapet Ferd. Foto: Olav Heggø/Ferd

Men til tross for at Lyk-z får 40 prosent av de unge tilbake på en skole eller arbeidsvei, betyr ikke det at de får tildelt oppdrag basert på gode resultater.

– Når Nav betaler for aktivitet og ikke effekt, og Lyk-z er dyrere enn sine konkurrenter – fordi de har dobbelt så mange ledere i kurset som dem, så får ikke Lyk-z nok oppdrag til å skalere sin virksomhet. Dermed mister altfor mange unge denne muligheten til å komme seg videre i livet. Det er jo ikke bra, hverken for menneskene det gjelder eller for velferdssamfunnet, sier Andresen.

• Les også: Ingeborg Lykseth - Drømmefangeren

Bør slutte med fin-budsjettering

Andresen har også et annet forslag som kan minske omfanget av ungt utenforskap.

Politikere og Storting bør blant annet slutte med å fin-budsjettere til formål de liker, fordi metodene som brukes ofte ikke virker eller samsvarer med behovet på bakkenivå.

– Overlat heller til Nav og andre etater, som sitter i første linje, å vurdere hvor midlene gjør størst nytte for seg, er hans råd.